Revidert utkast til klima- og miljøstrategi godt mottatt av UiOs styre

Responsen fra Universitetsstyret var overordnet svært god da styremedlemmene diskuterte revidert utkast til ny klima- og miljøstrategi for Universitetet i Oslo.

Bildet kan inneholde: sky, himmel, stemning, dagtid, anlegg.

Universitetsstyret tok for seg revidert forslag til ny og helhetlig klima- og miljøstrategi (pdf) på sitt møte den 7. desember 2021.

Tilbakemeldingene var positive og handlet om at den reviderte utkastet på en god måte har tatt opp i seg sentrale innsigelser som har kommet underveis, og at endringene som er blitt gjort er kloke.

Bildet kan inneholde: briller, hår, smil, briller, synsomsorg.
Mette Halskov Hansen, viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet. Foto: UiO/Jarli&Jordan

– Først og fremst er jeg veldig glad for at styret, i likhet med svært mange studenter og ansatte, finner det viktig at vi får en god strategi som skal bety noe i praksis. Så er jeg selvsagt fornøyd med alle de positive tilbakemeldingene vedrørende både prosess og resultat, sier Mette Halskov Hansen, viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet.

Hun la frem strategien for styret.

– Frem mot endelig vedtak i februar skal vi gjøre noen mindre endringer ut ifra de forslagene som kom opp i møtet – for eksempel å styrke det som står om grønn innovasjon, og få frem noe om behovet også for tverrfaglige stillinger.

Hovedendringer siden sist

Blant de største endringene som er gjort i strategiteksten siden arbeidsgruppen leverte sitt forslag før sommeren, er følgende:

  • Tydeligere på akademisk frihet
  • Begrepet «endringsaktør» er fjernet
  • Tilbud (ikke obligatorisk) om klima/miljø i studier
  • Bærekraftsatsing på Nedre Blindern skal utredes
  • Tydeligere på forholdet klima/miljø og begrepet bærekraft
  • Tydeligere kobling mellom utdanning og forskning av høy kvalitet
  • Partsamarbeidet og tjenestemannsorganisasjonenes rolle trekkes frem

De opprinnelige tiltakene i arbeidsgruppens utkast er tatt ut av dokumentet. En separat tiltaksliste blir utviklet og ferdigstilt etter at strategien blir vedtatt i februar neste år.

– Arbeidsgruppen gjorde en fantastisk jobb med å få frem et utkast til en helhetlig og spisset strategi. For oss i rektoratet som skulle jobbe videre med revideringen, var det også en stor fordel at det var lagt inn en rekke konkrete forslag til tiltak. Men nå er det viktig at styret vedtar de overordnede mål og delmål, og så overlater den konkrete oppfølgingen til ledelsen og enhetene, sier Halskov Hansen og utdyper:

– Derfor skal vi utarbeide en konkret tiltaksplan som vi sannsynligvis også bør ha ut på høring så den kan bli best mulig. Jeg tenker vi kan ha et utkast til tiltaksplan klar kort etter strategien blir vedtatt.

Tre hovedområder for utslipp

På dagens møte ble Universitetsstyret i tillegg forelagt UiOs klimaregnskap for 2020 (pdf). I den rapporten er regnskapene for 2018 og 2019 også tatt med. De er blitt oppdatert, slik at alle regnskapene nå er basert på lik metodikk. Det gjør det mulig å sammenligne bedre over tid, og dermed blir klimaregnskapet et mer egnet verktøy for videre kutt i klimagassutslippene ved UiO.

UiOs klimaregnskap for pandemiåret 2020 viser et vesentlig lavere klimafotavtrykk enn foregående år. Hovedårsaken til dette er en kraftig reduksjon i reisevirksomhet, men også på andre områder er det endringer som følge av uvanlig aktivitetsnivå. Dette året blir dermed ikke representativt for UiOs virksomhet.

Bildet kan inneholde: person, panne, nese, kinn, smil.
Lise Kolberg, miljøkoordinator hos Eiendomsavdelingen. Foto: UiO

Om man ser på klimagassutslippene til UiO, er det tre hovedområder som peker seg ut med det største avtrykket: Energibruk, jobbreiser og klimasmarte anskaffelser.

–  Vi skal intensivere arbeidet med å redusere UiOs energiforbruk gjennom optimal drift av bygningenes energianlegg og ved gjennomføring av en rekke tiltak som reduserer energibruken uten at det går ut over brukernes komfort, sier Lise Kolberg, miljøkoordinator hos Eiendomsavdelingen.

– På innkjøpssiden er det slik at innkjøpere må vurdere nøye, og i prioritert rekkefølge, om innkjøp må foretas, eventuelt om innkjøp kan utsettes, om man kan kjøpe brukt, sikre at man kjøper kvalitetsprodukter med optimal levetid, og velge produkter og tjenester med lavest mulig klimaavtrykk, forklarer hun.

Må fly mindre fremover

Når det gjelder jobbreiser, er målet å tilrettelegge slik at det blir enkelt å ta klima- og miljøvennlige valg.

– Hvordan vi kutter i utslipp fra reiser og utnytter de erfaringene vi har fått i koronatiden også på lengre sikt, må vi fortsatt diskutere. Jeg er selv en av forskerne som bidrar med store utslipp på grunn av mange reiser til Kina. Jeg må fortsatt reise til Kina, men jeg kan gjøre færre reiser og bli der lengre når jeg først er der. Det er ikke mulig for alle, for eksempel forskere som har små barn, men så kan man vurdere om alle konferanse-reiser er strengt nødvendige, sier Halskov Hansen.

– Vi kan også bruke tog oftere, og vi kan beslutte at det, for eksempel, ikke skal komme to opponenter reisende fra den andre siden av kloden til disputaser. Det er en del ting vi kan gjøre samtidig som vi holder fast ved at vi skal styrke – ikke svekke – kvaliteten på forskning og undervisning ved UiO.

Arbeidet med grønn drift ved Universitetet i Oslo vil etter hvert inngå i tiltaksplanen som skal følge den nye klima- og miljøstrategien.

Publisert 7. des. 2021 15:20 - Sist endret 8. des. 2021 10:39