Første utdeling i Horisont Europa: Over halvparten til UiO

Den aller første tildelingen fra Det europeiske forskningsrådet i Horisont Europa er klar. Fem av landets ni tildelinger går til Universitetet i Oslo.

Bildet kan inneholde: person, panne, ansikt, smil, hode.

Fra venstre: Manudeep Bhuller, Lotte Thomsen, Eivind Undheim og Andre Laestadius. Ikke avbildet: Johanne Jacobsen. Foto: UiO

EUs rammeprogram Horisont2020, som inkluderer Det europeiske forskningsrådet (ERC), ble en suksess for Universitetet i Oslo. Hele 175 millioner euro ble hentet inn til grensesprengende forskning. UiO mottok flest ERC-tildelinger av alle norske institusjoner. Første utdeling i det nye rammeprogrammet, Horisont Europa 2021-2027, er lovende for fortsettelsen.

– Dette er en gledens dag for forskningen. De mange tildelingene viser at Universitetet i Oslo kan stille sterkt også i Horisont Europa. Det er all grunn til å feire den enorme innsatsen som dedikerte forskere, sterke forskningsmiljøer og støtteapparatet har lagt ned, og jeg vil gratulere alle som deltok i denne første runden av ERC Starting Grants-tildelinger i Horisont Europa, sier prorektor Åse Gornitzka. 

ERC Starting Grants tildeles lovende forskere som leverte sin doktorgrad for to til syv år siden. Søkerne må ha vist potensiale for uavhengig forskning og vitenskapelig modenhet.

– Denne tildelingen er viktig for forskningsnasjonen Norge. Forskerne som lykkes på denne prestisjearenaen har prosjekter med svært høy vitenskapelig kvalitet. Jeg er helt sikker på disse forskerne vil være med på å flytte forskningsfronten videre, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

Rekordmange søknader

–Universitetet i Oslo har aldri hatt flere søknader til ERC Starting Grant. Totalt 37 søknader ble sendt inn i april 2021. Elleve av disse gikk videre til finalen, og av disse fikk altså fem tildeling mens ett prosjekt står på reserveliste, forteller Gornitzka.

Disse fikk tildeling

  • Eivind Andreas Baste Undheim (Førsteamanuensis ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet), prosjektleder for VenomEvolvability.
  • Andre Laestadius (Forsker ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet), prosjektleder for REGAL.
  • Manudeep Bhuller (Førsteamanuensis ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet), koordinator for prosjektet LABFLEX.
  • Lotte Thomsen (Professor ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet), koordinator for prosjektet COORDINATE.
  • Johanne Jacobsen (Forsker ved Det medisinske fakultet), koordinator for prosjektet GC T Subsets.                   

Viser bredden i forskningen

Tematikken i tildelingene til Universitetet i Oslo viser godt bredden i forskningen ved institusjonen.

Manudeep Bhuller forteller dette om sitt prosjekt: Økonomien er utsatt for stadig påvirkninger eller sjokk, som teknologi, globalisering, og nå en pandemi. Hvordan arbeidere og bedrifter tilpasser slike endringer avhenger blant annet av hvordan kontraktene er utformet, dvs. hvor mye fleksibilitet det er i arbeidsavtaler og lønn. Dette er nettopp temaer for LABFLEX, med blikk rettet særlig mot norske forhold. Men prosjektet kan også gi noen generelle implikasjoner for andre land og økonomier, og det siste er nok grunnen til at ERC valgte å gi finansiering, sier han.

Eivind Undheim skal se på evolusjon, og forventer at prosjektet kan bidra til å utvide vår grunnleggende forståelse av biologien, og også ligge til grunn for videre anvendt forskning innen plantevern og biomedisin.

– Vanligvis studeres evolusjon enten fra et molekylært eller fra kvantitativt perspektiv – det vil si enten ved å se på individuelle gener eller på ytre trekk som hender, vinger og kroppsstørrelse, sier Undheim.

Han vil prøve å koble de to nivåene sammen for å få en bedre forståelse av hva som ligger til grunn for evolusjonen hos en organisme.

– Vi skal se på de molekylære mekanismene og egenskapene som påvirker hvor stort potensial en organisme har til å evolvere, hvordan de tilpasser seg endringer i miljøet, samt hvordan organismer utvikler tilsynelatende nye egenskaper, sier Undheim.

Lotte Thomsen er spesielt glad for at tildelingen gir henne muligheten til å ansette og beholde dyktige doktorgradstipendiater i sitt prosjekt, og skryter av det høye nivået på ERC-komiteens arbeid i vurderingen av prosjektet.

Thomsens prosjekt er et rent grunnforskningsprosjekt, som undersøker hvilke grunnleggende forståelse for sosiale relasjoner selv preverbale babyer har. Den overordnede ideen, forteller hun, er at en grunnleggende sosial grammatikk – for eksempel fellesskap, likhet og hierarki, er en del av menneskets vesen og natur, og er både forutsetning og resultat av vårt sosiale samliv.

–På lang sikt er det naturligvis en forutsetning for vellykkede sosiale og politiske intervensjoner å forstå de mest grunnleggende, meningsfulle byggesteiner i vårt felles sosiale samliv, sier Thomsen.

Også Andre Laestadius er svært glad for tildelingen fra ERC. 

–Et ERC Starting grant er en fantastisk mulighet for meg til å forske på et tema som jeg finner ekstremt interessant. Siden jeg deltok på sommerskole om kvantekjeme som masterstudent, har jeg vært fascinert av den matematiske beskrivelsen av såkalt "density-functional" teori. Jeg er veldig glad for muligheten til å bygge og lede en forskergruppe innen dette feltet, sier Laestadius.

Forsker på immunforsvaret

Johanne Jacobsen er for tiden forskningskandidat ved Rockefeller University i USA. ERC-tildelingen gjør at hun kan vende hjem for å ta fatt på forskningsprosjektet om immunforsvaret. Foto: Johanna Jacobsen

Johanne Jacobsen forsker på hvordan vi kan manipulere prosesser i immunforsvaret så vi blant annet får antistoffer som jobber bredere mot for eksempel covid-19. 

Når kroppen får en infeksjon, kalles cellene i immunforsvaret som best responderte på noe lignende i første omgang, ut i krigen. De jobber med å knekke inntrengerne. For B-cellene fungerer dette som en hurtig-evolusjon, hvor gunstige mutasjoner blir selektert. Disse gir B-celler evnen til å binde bakterier og virus bedre. Prosessen hvor B-celler blir selektert basert på mutasjoner, kalles en kimsenter-reaksjon.

-Jeg studerer hvordan vi kan forstå kimsenter-reaksjonen bedre, og dermed hvordan vi kan kontrollere den. Noen virus, for eksempel HIV, er spesielt flinke til å lure seg unna immunsystemet vårt. I kampen mot slike virus ville det være til stor hjelp om vi kan få B-celler til å produsere såkalt «bredt nøytraliserende antistoffer», forteller Jacobsen.

Les mer om Jacobsens forskning her

Under pandemien har vi sett hvordan covid-19-viruset stadig muterer. Dermed er mange av de «monoklonale antistoffene» som har blitt godkjent for bruk, ikke effektive mot nye varianter av viruset.

-Jeg håper at forskningen min fører til at vi kan lage antistoffer som nøytraliserer bredt, det vil si at de er effektive mot et større spektrum av varianter, avslutter Jacobsen.

Les mer:

5 nye ERC når Horisont Europa starter opp (Rektorbloggen)

Ni unge forskere får prestisjemidler fra ERC (forskningsradet.no)

Store EU-midler til ØI og PSI (Det samfunnsvitenskapelige fakultet)

Kan denne giftige larven gi nye medisiner og plantevernmidler? (Titan)

Publisert 10. jan. 2022 12:01 - Sist endret 12. jan. 2022 13:26