Lange linjer og raske taktskift

Et universitet som UiO er preget av sin lange historie og de lange linjer, og et nytt rektorat må vite å være tålmodig. 

Nye ideer kan med fordel integreres i allerede pågående arbeid og prosesser, og selv om vi nykommerne i Lucy Smiths hus kan bli urolige for at fire år går fort, forsøker vi å beholde vi roen.

Vi ser med spenning fram til universitetsstyremøtene i februar og mars. Da skal vi til dels trekke linjer for et større strategisk arbeid i et langt tidsperspektiv, men også presentere konkrete tiltak og følge opp allerede vedtatte strategier, også de som så langt kan ha forblitt i overkant uforpliktende overordet og ordrike.

Det har vært et godt første semester! Vi er blitt møtt med åpenhet, nysgjerrighet, mye overbærenhet og tillit. Det har vi satt umåtelig stor pris på. Mye har gått bra, selv om vi også ser konkrete saker hvor vi har tråkket feil og hvor vi er opptatt av å lære. Vi jobber stødig videre og ønsker å skape kollektiv kraft i universitetet vårt. Universitetet henter som kjent både kraft og kvalitet fra de enkelte og ofte svært individuelt orienterte fagpersonene som er bærebjelken for et ledende europeisk universitet.

Høsten har likevel i høyeste grad vist oss det som tidligere rektor Ole Petter vektla i flere intervjuer. Man setter ikke alltid den politiske agendaen selv som institusjon. Det er helt nødvendig å få til å kombinere langsiktig tenkning med raske taktskift og fokus her og nå. Fire temaer/områder har dominert høsten, og vil også stå helt sentralt i vår videre arbeid, både på lang og kort sikt.

Kunnskapshovedstaden Oslo

UiO preges i høy grad av byen vi befinner oss i. Arealer og bygg inngår i, og berører, viktige byutviklingsprosesser i hovedstaden. Dette er prosesser og beslutninger som i stor grad handler om samspillet med samfunnet rundt oss. Det handler om alt fra konkrete saker som universitetsskoler, praksisplasser, internasjonalt hus, utviklingen av campus med nye bygg og påkrevd modernisering, til utnyttelsen av grensesonene mellom universitetet og byen. Disse grensesonene må utvikles på måter som gir oss en tydeligere plass i byen og som bidrar til at vi lykkes som universitet. Kunnskap skal tas i bruk og betydningen av samspillet med andre kunnskapsaktører kan ikke overvurderes. Derfor er vi opptatt av hvordan Oslo regulerer arealer vi som universitet selv ikke rår over. Vi utgjør kjernen i det norske kunnskapssamfunnet. Det er en posisjon vi må vite å utnytte. Det er da vi virkelig kan gi vårt bidrag – bredt definert - til samfunnet.

Menneskene

Menneskene vi har møtt har preget alle sider av det første halvår som rektorat. Vi har møtt dedikerte fagpersoner, engasjerte studenter, modige aktivister og samfunnsaktører med forventninger og positiv nysgjerrighet. Vi har møtt og skrevet om tidsvitner og menneskerettighetsaktivister, engasjement og livsskjebner som har gjort et uutslettelig inntrykk. Semesteret har vært preget av mye høytid og gang på gang, både til hverdag og fest, møter vi korsang, orkesterspill, kammermusikk, garasjeband. All den klangen vi som jobber for UiO i samspill bare kunne ha drømt om på forhånd

Det er mye festivitas og representasjon vi har æren av å bidra til, og delta i. Seremoniene er viktig i seg selv, men det er hverdagene som virkelig bringer UiO framover, hverdager der kunnskapen tas i bruk, hverdager viet utdanning og forskning. Det er her, i tusen små og store bidrag til disse kjerneaktivitetene vi finner UiOs hjerte og sjel.

Et UiO preget av trygghet og tillit

Trygge studenter lærer mer. Vi er mange som arbeider utrettelig og med stort engasjement for at UiO-studentene skal møte et inspirerende og inkluderende læringsmiljø. Trygge ansatte forsker og underviser bedre. Vi er brennende opptatt av å skape et godt arbeidsmiljø og har lovet å redusere midlertidigheten. Dette er et viktig og langsiktig arbeid. Denne høsten har vi brukt mye av kreftene og ressursene våre på arbeidet mot trakassering. Vi startet allerede 1. august. Vi var tydelige i Khrono medio august. Deretter har dette arbeidet tatt mye tid med både kortsiktige og langsiktige prosesser. Her må vi forvente mer av en institusjon som UiO enn av andre. Vi skal gjøre vårt for at vi som universitet står frem med tydelige verdier, og at det blir klart at vi slår tydelig ned på uønsket oppførsel.

Hva vi tenker om universitetene

I en periode hvor verdien av kunnskap problematiseres, hvor universitetenes integritet utfordres, er det viktig å ta opp til kritisk drøfting hvordan universitetene måles og vurderes. Vi har tillatt oss å problematisere fornuften av det som ser ut til å bli en ensretting av sektoren, uheldige kompromisser i regi av UHR. Vi har kritisert indikatorbatterier som toner ned betydningen av samfunnsvitenskap og humaniora, og innledet til debatt om hvordan vi tenker om formidlingen av kunnskap.

Vi skal ikke vike fra denne samtalen. Dette er debatter som må føres både hos oss, nasjonalt og i Europa. Kunnskapslandskapet er ganske annerledes nå sammenlignet med hvordan det var bare få år tilbake: Hvordan skal arbeidsdelingen mellom universitetene og andre kunnskapsinstitusjoner utvikles? Ikke minst vil vi fortsatt vektlegge at UiOs nyutdannede kandidater er vår viktigste raison d’être. Derfor ønsker vi i årene som kommer å kople dem enda tettere på forskningen og vise hva forskningsbasert undervisning ved et ledende europeisk universitet er og bør være.

Jul, romjul og nytt år!

Vi ser frem til en fredfylt og rolig jul, til å bruke mer tid med familie og venner. Men vi ser også i høyeste grad frem til det kommende semesteret, og de kommende årene. Det er en ære å lede UiO, og vi vet vi bare kan lykkes ved å arbeide sammen med hele organisasjonen og alle våre gode kollegaer.

Vi ønsker hver og en av dere en riktig god og fredelig julehøytid, romjul og et riktig godt nytt år!

Publisert 20. des. 2017 15:34 - Sist endret 20. des. 2017 15:34

Eg meinar at alle bør merkje seg dei tre fyrste referansane på side 1 i dokumentet frå månelandingsprosjektet til The European Research Guild . Og helst setje av eit par timar til å lese "Saving Science Science isn’t self-correcting, it’s self-destructing. To save the enterprise, scientists must come out of the lab and into the real world." Av Daniel Sarewitz https://www.thenewatlantis.com/publications/saving-science Dette er like aktuelt for alle slags fag, også for dei som ikkje jobbar på laberatorium. 

Pål Magnus Lykkja - 21. des. 2017 08:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.