207-åring i toppform

I dag er det 207 år siden Universitetet i Oslo ble grunnlagt. Årsfesten har i år hatt bærekraft som tema. Gjennom dagen har vi vist frem hva universitetene kan bidra med og hvordan universitetet kan være en arena for debatt om Agenda 2030. 

I dag har vi feiret våre best forskere og studenter. 

F.v Harald Stenmark, Erling Fjellaas, Anne Danielsen, Alexander R. Jensenius, Lise Bjerke, Benedcite Bull, Anne H. Kveim Lie, Gro B. Mo. Foto: Hanna Jordan

Her er talen jeg holdt i universitetets aula i ettermiddag:

I dag markerer vi at det er 207 år siden Universitetet i Oslo ble etablert. Det var en hendelse så viktig at grunnleggingsdagen 2. september ble nasjonaldagen vår frem til vi fikk grunnloven 17. mai 1814.

Men, hva skal man egentlig si når man gratulerer en 207-åring? «Bra jobba!» eller «Du holder deg jammen godt!»

Sannheten er at Universitetet i Oslo holder seg utrolig godt!

I over 200 år har UiO bidratt til sosial, vitenskapelig og økonomisk utvikling. Det skal vi fortsette med! 

Universitetene har vist seg å være motstandsdyktig, relevant og nyttig i flere århundrer. Men universitetet anno 1811 ligner lite på universitetet anno 2018. Fra å være et eliteuniversitet for de få menn, er universitetet i dag åpent og tilgjengelig for alle. Men fast ligger likevel det grunnleggende samfunnsoppdraget: Å sørge for utdanning, forskning og at kunnskapen tas i bruk.

Kunnskap er en av hjørnestenene i et opplyst folkestyre. Likevel ser vi at akademia og universitetene stadig utsettes for angrep og kritikk. Den frie røsten til våre akademikere kan være, og skal kunne være, ubehagelig for makthavere, interessegrupper osv. Det er ikke alltid like populært.

Andre ganger stilles det spørsmål ved forskningens nytte, eller om vi gir studentene relevante ferdigheter for arbeidslivet. Dette er en del av en sunn debatt med samfunnet og vi må både reflektere og svare. Andre forhold bekymrer mer.

I vinter publiserte Norges forskningsråd en undersøkelse som viste at fire av ti nordmenn ikke har tillit til forskning. Respondentene frykter at forskningsresultatene er preget av forskernes egne politiske oppfatninger, at forskningsresultater kan være kjøpt og betalt av industri eller myndigheter, eller at politikere plukker resultater som passer deres syn. Eksempler på forskningsjuks, røverforskning og publisering i falske tidsskrifter - selv om dette gjelder et relativt lite antall arbeider - bidrar til å rive ned tillit bygget opp gjennom år.

Så hva kan vi gjøre? Universitetene må bidra tungt i det offentlige ordskiftet med forskningsbasert kunnskap. Gjennom dialog med samfunnet blir forskningen bedre, og samfunnsdebatten forhåpentligvis mer opplyst. Samfunnets forståelse av Universitetet og dets rolle større. Vi har alle en jobb å gjøre for å sikre at akademia har tillit i befolkningen.

Akademia har selvsagt ikke monopol på sannhet, men skal søke sannhet.

Da er det helt avgjørende med faglig kritikk og meningsbrytning innad i fagmiljøer, og mellom disipliner. Motstand gir oppdrift. Og det må også studentene erfare. Universitetet er studentenes treningsarena for nysgjerrighetsdrevet, kritisk tenkning. Og universitetene skal bidra med uavhengig forskning, dele funn, usikkerhet og tvil med offentligheten. På denne måten bidrar vi til å bygge tillit. På denne måten bidrar vi til å utvikle samfunnet vi lever i.

Og det bringer meg over til bærekraftsmålene, som er tema for dagens feiring.

Målene beskriver mange av våre store samfunnsutfordringer. Det er vel knapt en utfordring som kan løses av én disiplin alene, eller av én institusjon alene. Sykdommer kjenner ikke geografiske grenser, det gjør heller ikke klimaendringene. Løsningen på utfordringer knyttet til ulikhet finnes både i politikk og teknologi. Heldigvis er et av kjennetegnene ved akademia at den også er grenseløs.

Bærekraftsmålene favner mennesker, planet, verdighet, økt velstand, rettferdighet og partnerskap. Dermed har verden fått et bredt og ambisiøst rammeverk for å fremme utvikling, redusere fattigdom, samt beskytte miljøet. Ingen av de sytten målene er nye. Utfordringen ligger i å implementere dem på en integrert eller tverrgående måte. Dette medfører at både nasjonale og internasjonale organisasjoner må endre måten de jobber på. Samarbeid og tverrfaglighet er helt nødvendig.

På UiO jobber forskere og studenter hver dag med spørsmål som er viktige for bærekraftig utvikling. Når vi nå girer opp bærekraftsinnsatsen skal vi bygge på det som fungerer godt allerede. Men vi må stadig utvikle oss, og ikke tenke at business as usual er godt nok.

Vi må heller ikke glemme at de omlag 5000 nye studentene som hvert år uteksamineres fra UiO representerer en enorm endringskraft og kapasitet for samfunnet. Vi ønsker at de skal komme ut med kritisk sans, kunnskap og et verdisett som gjør at verden blir et bedre sted. Jeg vil gratulerer våre tre masterstudenter som i dag har fått UiOs nyetablerte pris for beste masteroppgave om bærekraft. De er her i dag. Hvor er dere? Opp med hånda!

Jeg er glad for at årsfesten i år har bærekraft som tema. Gjennom hele dagen i dag viser vi frem hva universitetene kan bidra med og hvordan universitetet kan være en arena for debatt om Agenda 2030.

 

Av Svein Stølen
Publisert 3. sep. 2018 19:12 - Sist endret 5. sep. 2018 09:16
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.