Fremragende forskning og skjør verdensarv

Jeg vet vi skal si tre positive ting før vi problematiserer det som er negativt. Ja, vi er glade for at tidligere lovnader følges opp.  Og - ja - jeg vet det er mye vilje i vår regjering - men i dag er jeg skuffet. Det handler om fremragende forskning og det handler om skjør verdensarv. Jeg hadde ærlig talt forventet bedre.

Kvalitet nedprioriteres! 

Vi har hatt et fantastisk år. UiO står frem som beste institusjon på internasjonale fagevalueringer, går opp på de internasjonale rangeringene og likevel taper vi 33.5 mill på forskningsdelen av finansieringssystemet (selv om den nedgangen skyldes reduserte EU tildelinger i stor grad) ! Når jeg så kan konstatere at fremragende forskning ikke lengre er en pillar i langtidsplanen for forskning og utdanning - ja, da blir det en litt søvnløs natt i Kyoto. Fremragende forskning blir nå et mål, mens prioriteringene er temaene i kolonnene.

Noen korte refleksjoner om den reviderte langtidsplanen for forskning og utdanning passer seg vel etter en lang dag på Science and Technology in Society forum i Kyoto; et «Davos»-møte for forskning, kunnskap og samfunnsutvikling. 

Hvor skal jeg starte? Mål og langsiktige prioriteringer i revidert langtidsplan illustrerers grafisk i figuren jeg har gjengitt her. Jeg er dessverre svært skuffet. 

Vi vet at grunnleggende, langsiktig forskning lønner seg. Det er bare å skjule til to prestisje-ordninger. Våre Sentere for fremragende forskning som leverer fremragende forskning, men også innovasjon og impact. Videre ERC ordningen som henter 17 % av ressursene i Horisont Europa, men som gir 29 % av patentene. Samtidig fjerner regjeringen fremragende forskning som en prioritering med egenverdi. 

Jeg har før argumentert for hva Hyllerås sin forskning publisert på 1920-tallet betyr for moderne beregningmetoder. Beregningsmetoder som betyr mye for dagens næringsliv. Vi vet videre at objektorientert programmering utviklet ved UiO av Ole-Johan Dahl og Kristen Nygård ikke er forskning som ville ha blitt etterspurt av datidens næringsliv. Likevel ser vi - i ettertid - de enorme effektene. Og likevel er den frie langsiktige, grunnleggende forskningen under press. Ja, så er feks FRIPRO styrket over tid - men sammenlikner man økningen av budsjettet til FRIPRO med økningen i andre budsjetter, så taper de frie arenaer.

Skjør verdensarv

Vikingskipenes tilstand bekymrer. Det har vi sagt lenge. Hvor høyt skal vi rope? Jeg resistrerer at Iselin Nybø i Universitas er sitert på at «Vikingtidsmuseet er eit spennande, viktig og godt prosjekt». Nei! Vikingskipene og det nye museet er ikke et prosjekt, det er intet mindre enn nasjonal kulturarv av global betydning. Det er skuffende at statsråden reduser dette til et prosjekt.

Vi har registrert urovekkende endringer på skipene. Nye sprekker i skipene oppstår fordi spenningsnivåene i konstruksjonen overgår materialenes bæreevne, med påfølgende omfordeling av spenninger og potensial for nye sprekkdannelser. Det fører til en gradvis deformasjon over tid, som til slutt vil ende med kollaps – skipene vil kollapse over sine egne støtter - om vi ikke gjør noe. Ingen skal si at UiO ikke har sagt tydelig fra! Jeg hadde ærlig talt forventet mer.

Publisert 8. okt. 2018 20:18 - Sist endret 10. okt. 2018 13:20
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.