Honouring human curiosity

Et nos petimus astra, også vi søker stjernene, er et tydelig motto i UiOs Strategi2020, og noen ganger handler forskning om de virkelig store spørsmålene: Hvordan startet rom og tid? Hva er universet laget av? Hvorfor eksisterer vi i det hele tatt?

UiO/CERN-forskerne Lillian Smestad, Alex Read, Farid Ould-Saada, Erik Adli, Sunniva Siem og flere viste fram AEgIS-og Atlas-, Isolde, CLEAR eksperimentene/fasilitetene #cernnor #fysikk

Vi vet hva stjerner, planeter og mennesker er laget av. Og vi vet også at alt vi kjenner til sammen bare utgjør 4 prosent av universet. Resten er usynlig for oss. Vi ser virkningen av det; at universet utvides med stadig større hastighet og at galaksene holdes sammen, men vi har ingen anelse om hva det er. «Mørk materie» og «mørk energi» kaller forskerne det.

UiO deltar i et av verdens største forsøk på å finne svar: CERN-laboratoriet ved Geneve i Sveits.

CERN rommer verdens største maskin, Large Hadron Collider. LHC er på en og samme tid det kraftigste mikroskopet vi har bygget og en tidsmaskin som tar oss tilbake til en brøkdel av et sekund etter big bang.

Hvordan kan denne maskinen si noe om hva det mørke, ukjente universet er? En teori er at mørk materie består av hittil ukjente partikler. I eksperimentene ved LHC forsøker vi å skape disse partiklene ut av energi, ved å utnytte Einsteins berømte formel E= mc2 – masse og energi er to sider av samme sak.

I praksis skjer dette ved å krasje protoner i nær lyshastigheten med hverandre, og så håper vi at vi klarer å lage partikler vi ikke før har sett, som Higgspartikkelen, som CERN klarte å påvise i 2012.

Svære detektorer dokumenterer hva som skjer når partiklene kolliderer. En av dem, Atlas-detektoren, på størrelse med en fem-etasjes boligblokk, er som et avansert digitalkamera som tar et bilde hvert 25. nanosekund. Detektoren er en av dem UiO har levert deler til.

Men CERN er mer enn LHC. Ved Aegis-eksperimentet forskes det på antimaterie, muligens mest kjent som bombemateriale i filmen Engler og demoner. Men antimaterie er i bruk ved ethvert stort sykehus: PET-teknologien er basert på bruk av elektronets antipartikkel: positronet.

Når materie møter antimaterie utsletter de hverandre og omdannes til energi. I big bang burde det blitt laget like store mengder materie og antimaterie, så hvorfor er det langt mer materie enn antimaterie i universet i dag? 

Norge og UiO har vært en viktig del av CERN helt siden etableringen i 1954. Vi deltar i flere av eksperimentene og har levert deler til blant annet Atlas- og Aegis-eksperimentene.

Nylig inngikk vi en avtale om oppgradering av LHC: Til sammen skal vi fornye eksperimenter og databeregning med 85 millioner finansiert gjennom Forskningsrådets infrastruktur-program. Slik sett var det hyggelig å besøke CERN i dag i spissen for en delegasjon fra UiO, UiB, NFR og KD. 

Er det verdt å bruke mange penger på menneskelig nysgjerrighet, kan en jo lure på. Jeg mener svaret er et klart, ja. Derfor startet min hilsen da jeg signerte the Guest book med «Honouring human curiosity». 

Og vi får masse igjen, både i menneskelige ressurser og teknologi som vi kan ta i bruk andre steder. En av teknologiene bruker du når du leser dette: world wide web, www, ble laget på CERN. Og så fryktelig dyrt kan vi vel heller ikke si at det er. CERNs toppsjef, Fabiola Gianotti, som for øvrig er æresdoktor ved UiO, har regnet om budsjettet i kaffe: Det koster hver europeer en cappuccino i året.

 

Publisert 8. feb. 2018 17:45 - Sist endret 16. apr. 2018 09:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.