Humaniora + praksis = sant

Gjesteblogg fra tidligere HF-student Karoline Henanger: Universitetene bør ta ansvar og gjøre det lettere å kunne velge praksissemestre – der ute hvor arbeidsgiverne er. Ved å få studiepoeng for å være utplassert på en relevant arbeidsplass, kombineres den trygge studiebobla med det ekte arbeidsmarkedet. Studentene får fruktbar erfaring som gir tyngde i en framtidig jobbsøkerprosess.

Da jeg starta på bachelorløpet i estetiske studier høsten 2012, hadde Universitetet i Oslo (UiO) akkurat lagt ned masterprogrammet for estetikk. Siden jeg egentlig ikke skjønte hva estetikk var før omtrent halvveis inn i bachelorgraden, tenkte jeg ikke nevneverdig over det. Dette er allerede et studieløp hvor mange faller fra fordi de ikke veit hva de vil studere i utgangspunktet. Og det hjelper ikke på studentenes vingling å bli forespeila et nærmest ikke-eksisterende arbeidsmarked.

I fjor utførte Nifu (Norsk institutt for utdanning) en spørreundersøkelse om kompetanseutnyttelsen blant studenter som leverte master i 2014. I rapporten, som kom i januar, kommer det fram at to av tre mener studiet deres burde ha lagt bedre til rette for praktisk kompetanse. Humanistene er minst fornøyde med utdanningens relevans for arbeidslivet. Det er også humanistene som har også høyest grad av mistilpasset arbeid, det vil si å ha en irrelevant jobb, jobbe ufrivillig deltid eller være arbeidsledig.

Gjesteblogger Karoline Henanger

I gangene på øvre Blindern snakka vi selvironisk om at vi utdanna oss til arbeidsledighet. Men vel hjemme i hvert vårt leide kott, skalv vi i tweedbuksene. Som HF-student kan det føles som om verden utenfor er et spøkelseshus av mindre relevante stillinger, vikariater og avslagsbrev.

Kombiner studiebobla med det ekte arbeidsmarkedet

Det er opp til deg sjøl, virker budskapet å være. Og det er jo sant. Derfor er det livsviktig med studentforeninger og annet frivillig arbeid. Men desto viktigere er det at universitetene tar ansvar og gjør det lettere å kunne velge praksissemestre – der ute hvor arbeidsgiverne er. Ved å få studiepoeng for å være utplassert på en relevant arbeidsplass, kombineres den trygge studiebobla med det ekte arbeidsmarkedet. Studentene får fruktbar erfaring som gir tyngde i en framtidig jobbsøkerprosess.

Som norsk student er du ganske ålreit stilt. Lånekassa tilbyr økonomisk stabilitet, det finnes studentboliger, studentforeninger og studentpriser på halvliter’n. Alle snakker om hvor deilig det skal bli å bli ferdig, men mange kjenner også på utryggheten som venter. Derfor kan løsninga fort bli å utsette masterinnleveringa bare et semester eller to.

I årsplanen til Det humanistiske fakultetet på UiO, er et av målene deres at innen 2020 skal 70 prosent av masterstudentene gjennomføre på normert tid. Til sammenligning var andelen på 30 prosent i 2009. Det er en målsetting universitetet kan nå dersom de tilrettelegger for sin egen relevans.

Hvorfor er interessen blant studenter lav?

Et annet mål i UiOs årsplan er at ved utgangen av 2020 skal «alle studieprogram ha et praksistilbud til sine studenter». Det lover bra. Men det står også at fakultetet har «mange samarbeidspartnere som ønsker våre studenter i praksis, men interessen blant studentene er for liten». Her mener jeg universitetet toner ned sin egen rolle. Hvorfor er interessen så lav? Fordi studentene ikke vil ha arbeidserfaring, eller fordi de ikke veit om ordningene? Ved å tydeliggjøre praksismulighetene allerede i informasjonskampanjene som florerer rundt i landets aulaer hver vår, kan framtidige forlagsredaktører, kritikere, konsulenter og kuratorer få det dyttet de trenger for å satse – og til og med ende opp med en jobb.

Ta noen ordentlige skritt framover

Universitetene tar et skritt i riktig retning, men de må slutte å liste seg rundt og ta noen ordentlige steg framover. Dersom flere studenter ser en realistisk framtid etter en humaniorautdannelse, vil også flere våge å kjøre hele løpet gjennom i stedet for å forbli evige studenter finansiert av dem som faktisk har en inntekt å kunne skatte av.

Selv kunne jeg på masterløpet i nordisk litteraturvitenskap velge et helt semester på en selvvalgt relevant arbeidsplass, og få 30 studiepoeng samtidig. Uten den muligheten veit jeg ikke om jeg noen gang hadde turt å levere fra meg den mastern til slutt.


Innlegget ble først publisert i Klassekampen

Av tidligere HF-student Karoline Henanger
Publisert 18. apr. 2018 10:06 - Sist endret 18. apr. 2018 10:26
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.