Hvordan skal Norge lykkes med helsenæring?

Når næringsministeren og helse- og omsorgsministeren snart skal levere stortingsmelding om helsenæring, skal veien pekes ut for en næring som mange har høye ambisjoner for og store forventninger til. Samtidig satser mange vestlig land på å bygge helseindustri. Hvordan skal Norge lykkes?

Skjermdump, SPARK

Både persontilpasset medisin, verdens største e-helsesystem og innovasjonsprogrammet SPARK står på UiOs tette agenda under Arendalsuka.

Universitetet i Oslo og Inven2 deler regjeringens tro på at helsenæringen kan bli et viktig ben for Norge å stå på blant alt det vi skal «leve av etter oljen». Rammevilkår, incentiver og virkemidler må være konkrete for å utløse privat kapital, innsats og vekst. Vi oppfordrer Nærings- og fiskeridepartementet til særlig å legge vekt på følgende: 

Stimuler til flere kliniske studier
Kliniske studier oppfyller gir både helsenæring, behandlingstilbud og pasienter: det gir norske pasienter tidlig tilgang til ny, utprøvende behandling, samtidig som det bidrar til verdiskapning, arbeidsplasser og kobling mellom forskningsmiljøer og næringsliv. De som gjør slike studier må verdsettes og kurstilbudet må styrkes slik at flere sykehusavdelinger kan delta. 

Sats på utvikling og deling av infrastruktur
Vellykket innovasjon vil ofte være avhengig av tung og dyr infrastruktur, samt avansert ekspertise for å drifte slik infrastruktur. Små oppstartbedrifter har ikke ressurser til å etablere denne type avansert infrastruktur. Universitetet i Oslo ønsker å legge enda bedre til rette for at oppstartbedrifter skal kunne leie slik infrastruktur og ekspertise - og også nyte godt av våre betydelig internasjonale nettverk og stor internasjonal infrastruktur. Her er eksempler på hva vi kan tilby

Realiser potensialet i våre helseregistre
Norges helseregistre er unike og enkel tilgjengelighet til data fra registrene vil være svært interessante for helsenæringen, ikke minst knyttet til kliniske studier. Det bør legges til rette for tilgjengeliggjøring av data fra registre, forenklingen av koblingen mellom registre, samt å gjøre de eksisterende registrene kjent for industri. Her er potensialet stort for samhandling og bedre kommersiell utnyttelse. 

Samle statlige helseinnovasjonsmidler i ett finansieringsprogram
Opprette et eget program for helseinnovasjon og -næring med for å skape kraft i gjennomføring av helsenæringsmeldingen. Slik kan både store og små selskap, samt nyskapning og idétilfang styrkes på samme tid med finansiering til riktig tid, og med maksimal matching fra privat kapital. Aktørene som står tettest på nyskapningen kan fordele midlene mest effektivt og gi raskere vekst. Health Canadas helsenæringsoppbygging er et godt eksempel som kan tilpasses til norske forutsetninger.

Kunnskapsbasert utvikling

Gode idéer fra forskningsinstitusjonene må gis best mulig sjanse for å lykkes, slik at vi får nyttige produkter og lønnsomme arbeidsplasser. Flere av idéene fra universitetene har enormt potensial og krever erfaring og kunnskap for å utvikle seg riktig. De strukturene som bygger helsenæring fra kunnskapsinstitusjoner i dag bør styrkes, og nettverket av personer med erfaring fra helseindustri settes i system av en statlig aktør.

En kortversjon av dette innlegget ble publisert i Dagens Næringsliv 2. juli.

Av Svein Stølen, Ole Kristian Hjelstuen - Inven2
Publisert 5. aug. 2018 09:30 - Sist endret 5. aug. 2018 09:34
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.