Klart ønske om tydelighet

Da vi startet opp som nytt rektorat i august, ble det raskt klart at UiO-styret ønsket å møte og bli kjent med dekanene, og at dekanene ønsket seg en tettere dialog med styret.

Derfor ble det arrangert felles styre- og dekanseminar denne uken. Seminaret var lagt til vakre Baroniet Rosendal, og til slottet fra 1665 som i snart 100 år har vært i UiOs eie.

Både universitetsstyret og dekangruppen var klare på at de ønsket seg tydelighet. Det gjaldt for alle de tre hovedsakene som ble diskutert: for senterpolitikken (SFF og SFI og tematiske sentere), for den videre satsingen på utdanning og for EU-mobiliseringen.

Staselige omgivelser for seminaret i konsertlokalet på avlsgården - et flott lydanlegg gjør lokalet like egnet til møtevirksomhet. Foto: Tove Kristin Karlsen / UiO.

Anne Danielsen ved SFFen RITMO, Nils-Christian Stenseth ved SFFen CEES og Arild Waaler ved SFIen SIRIUS innledet til diskusjon om hvordan UiO best tiltrekker seg og organiserer eksternt finansierte sentere

  • Hvordan løser vi de praktiske utfordringene for sentere som krysser institutt- og fakultetsgrenser?
  • Hvordan sørger vi for innfasingen av sentrene, når NFRs finansiering tar slutt?
  • Hva skal til for at vi i større grad skal lykkes med SFIer og tematiske senterutlysninger?

Svarene vi fikk på Rosendal-seminaret vil brukes som utgangspunkt for å lage en tydelig senterpolitikk ved UiO. Det var ingen tvil i forsamlingen om at det må lages tydelige retningslinjer sentralt. Og retningslinjene må følges. Et av styremedlemmene sa det slik: styrets beslutninger kan ikke oppfattes som en meny man kan velge fra, men må følges opp.

Jeg møtte selv (den gang som forskningsdekan) en blid, men tydelig frustrert Anne under budsjetteringen av RITMO, dette radikalt tverrfaglige senteret som involverer tre institutter på tre ulike fakulteter. Jeg skjønte allerede da hvilke pinsler Anne og hennes team ble påført, for eksempel ved at de tre fakultetene involvert i hennes SFF alle hadde ulike budsjetteringsregimer. Dette og andre problemer knyttet til tverrfaglig samarbeid ble grundig presentert og debattert. Det er bred enighet om at problemene må løses, selv om vi ikke fant alle løsningene der og da. En task force vil trolig etableres.

UiO får 17 % av bevilgningen fra Stortinget, men leverer halvparten av SFFene og ERCene nasjonalt.

Også de to andre temaene ble gjenstand for fruktbare diskusjoner som gjør det mulig å meisle ut en tydelig politikk. Planer for hvordan innfasing av sentre skal skje, må starte allerede under budsjetteringen og krever god og ikke minst gjensidig kommunikasjon og forståelse. Dette ansvaret ligger i det daglige ikke hos den ene part, men er et felles ansvar for lederne av senteret og lederne av de involverte enhetene. 

SFI og tematiske sentre er mer utfordrende for et universitet som UiO og krever målrettet strategisk arbeid av en annen art. Arild, informatiker med bakgrunn fra filosofi, var tydelig på at det er stort rom for grunnleggende forskning i SFIer og i tematiske sentere, men at de krever langsiktig samarbeid med gode partnere fra andre sektorer. En søknad om SFI-midler kan ikke skrives som en rent forskermotivert søknad om forskningsmidler, men må integrere og adressere relevans og reflektere selskapenes kunnskapsbehov fra begynnelsen av.

Hilde Nebb, forskningsdekan ved det Medisinske fakultet, og Arild Waaler innledet til diskusjon om en mobilisering for den resterende delen av Horisont2020 og det kommende niende rammeprogrammet, Horisont Europa. Selv om UiO lykkes godt i et nasjonalt perspektiv, så gir en nordisk sammenligning et annet bilde. Helsinki, Århus og spesielt København lykkes langt bedre enn oss. Hva skal vi gjøre for å hevde oss like godt som dem? I Rosendal var det enighet om at forskningsdekanene må gis en nøkkelrolle, men samspillet mellom forsker og det administrative støtteapparatet er en annen og sentral faktor. Karriereplanlegging og behovet for en robust driftsmodell som reduserer det administrative arbeidet involvert var også store tema.

Statistikk fra Tilstandsrapporten 2018.

ERC ble fremhevet som viktigst av flere, og det er klart at selv om vi her lykkes godt selv i et nordisk perspektiv, så er det mye mer å hente. Her opplever vi at det jobbes systematisk på mange hold - ved mange fakulteter. Utfordringene er større innen samfunnsutfordringer og spesielt industrial leadership. Her må det igjen tenkes ulike typer oppfølginger for ulike utfordringer. Systematisk arbeid må til, og tydelige forventninger ble etterlyst. Disse finner vi i utviklingavtalen med Kunnskapsdepartementet, og disse skal vi kommunisere klart i vårt videre arbeid.

Styret og dekanene diskuterte også hvordan vi skal gå fram for å skape gode rammevilkår for utdanningene ved UiO. Også i denne saken munnet diskusjonene ut i noen klare anbefalinger. Vi skal ha ambisjoner om å tilby fremragende utdanning og læringsmiljø til alle studenter. UiO har de beste forutsetninger for å nå et slikt mål. Vi har svært dyktige forskere og rekrutterer stadig dyktigere studenter. Denne våren var det som kjent flere søkere til UiO en noen gang.

Styringsparametere for utdanningsvirksomheten ble presentert under seminaret. Viser tydelig hvor skoen trykker.

De siste 15 årene har det vært snakket mye om bedre oppfølging av studentene. Mange steder er oppfølgingen allerede god. Vi vet imidlertid at UiO-studentene får mindre organisert undervisning enn det UiB eller NTNU tilbyr. Det var tilslutning blant dekaner og styrets medlemmer om at oppfølgingen ved UiO nå må bli bedre og mer systematisk. Det hersket også bred konsensus om behovet for å se nærmere på hvordan vi går fram for å rekruttere enda mer motiverte studenter, flere tok til orde for å prøve ut intervju før opptak. Gjennom seminaret ble det flere ganger framhevet at det er sterkt behov for en enda tydeligere faglig fundert utdanningsledelse.

Både styret og dekanene/museumsdirektørene presiserte gang på gang verdien av å satse på kvalitet i akademia. Når vi diskutere økte forventninger om å hente inn flere eksterne midler og å få flere studenter til å fullføre utdanningene ved UiO, er dette aktiviteter som prioriteres på grunn av de faglige mulighetene internasjonalt samarbeid og ferdig utdannede kandidater representerer. Disse satsningene er ikke økonomisk begrunnet. De handler om å forvalte vårt samfunnsoppdrag på best mulig måte og skal tuftes på akademiske verdier 

Prof. emiritus Gunnar Danbolt presenterer Blekens bilder av Arne Norheim. Foto: Tove Kristin Karlsen / UiO.

Det var noen ord eller uttrykk som gikk igjen under seminaret. Erfaringsdeling var ett slikt. Det å bygge en tydelig kultur for kvalitet et annet. Dette er påkrevd ved et universitet som UiO. Seminaret levde opp til dette på alle måter. Her var det både kultur og kvalitet. Også på kveldstid. Styret fikk anledning til å se Håkon Blekens utstilling «I skyggen av en krig» som åpner på slottet i disse dager. Den ble presentert av kunsthistorikeren og den fantastiske formidleren Gunnar Danbolt. Tilsvarende kunne vi glede oss over vestlandske klavertoner ved Geir Botnen, spilt på et restaurert flygel fra en annen tid. Det ble en intimkonsert av de sjeldne i det vakre vårlandskapet. 

Vi avslutter med å gratulere viserektor Åse med en viktig oppgave. Igjen er kvalitet tema. Den danske regjeringen ønsker nemlig «at fremme kvaliteten i dansk forskning». Derfor skal nå et ekspertutvalg ledet av Åse se på en ny modell for fordelingen av universitetenes basismidler. Den nye modellen skal fremme forskning av høy originalitet og fremme eksellens. Et oppdrag som har betydelig overføringsverdi til hjemlige diskusjoner. Vi kommer til å følge nøye med på det danske arbeidet.

Stedet og atmosfæren for seminaret i Rosendal var virkelig fabelaktig. Jeg føler for å rette en stor takk til bestyrerne; Anne Grete Honerød og Reidar Nedrebø - som virkelig tar vare på en viktig nasjonalarv etter alle kunstens regler. Baroniet er virkelig et besøk verd. Kanskje er et besøk under Rosendal kammermusikkfestival 9.-12. august en passende anledning? Årets tema er «I skyggen av en krig (1914-1918)» og primus motor er selveste Leif Ove Andsnes. På programmet figurerer til og med et av våre interne styremedlemmer.

 

Av Svein Stølen og Gro Bjørnerud Mo
Publisert 10. mai 2018 08:16 - Sist endret 22. juni 2018 09:28
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.