Kongsgård Avaldsnes

I dag ble den første boken fra det omfattende forskningsprosjektet om kongsgården på Avaldsnes på Karmøy i Rogaland lansert. Var det Dagfinn Skre selv som sa det i dag? Dette er ikke kunnskap vi kan leve av, men det er kunnskap vi kan leve for. 

Statsråd Iselin Nybø på vei inn til lanseringen av Kongsgård Avaldsnes

Det var en hyggelig avslutning på dagen, og vi hadde storfint besøk. Statråd Iselin Nybø, Riksantikvar Jørn Holme og Anja Endresen fra Rogaland fylkeskommune gjestet Kulturhistorisk museum, og fikk høre formidling på sitt beste fra Professor Dagfinn Skre og stipendiat Mari Østmo.

Universitetsmuseumsdirektør Håkon Glørstad ønsket velkommen. Jeg fikk lov å uttrykke hvor viktig dette prosjektet er for Universitetet i Oslo.

Håkon presenterte boken og prosjektet på denne måten:

Boken har det klingende navnet Avaldsnes - A Sea-Kings' Manor in First-Millennium Western Scandinavia. La meg gjøre et poeng av dette, for den engelskspråklige tittelen på boken illustrerer en hjertesak for Kulturhistorisk museum: 

Som del av Norges mest forskningsintensive universitet er det en høyt prioritert målsetning at vår forskning skal være verdensledende og internasjonalt tilgjengelig. Den nylig gjennomførte evalueringen av humanistisk forskning i Norge, HUMEVAL, viste jo også at museet langt på vei har lykkes med en slik ambisjon. 

Ikke minst forsvarer museet denne fremskutte posisjonen gjennom arbeidet til våre vikingtidsforskere. Prosjektleder for kongsgårdsprosjektet Avaldsnes, og redaktør for boken som vi i dag skal feire, professor Dagfinn Skre, har gjort en formidabel innsats med å løfte forskningen ved Kulturhistorisk museum til et høyt internasjonalt nivå. 

Men Kulturhistorisk museum og Kongsgårdsprosjektet Avaldsnes har ikke nøyd seg med å utvikle et internasjonalt sterkt og anerkjent forskningsmiljø. Museet er også et av Norges aller mest populære besøksmål – og igjen er det vikingtiden som står i sentrum. Kongsgårdsprosjektet Avaldsnes har også lykkes med noe mer, som vi er svært stolte av, og som direkte svarer ut en hjertesak for den sittende regjering. Prosjektet har nemlig åpnet for et tett samarbeid med kulturliv, næringsliv og politikere i Rogaland, slik at det er skapt en dynamisk merverdi av forskningsinnsatsen lokalt. 

Kombinasjonen av forskning på høyt vitenskapelig nivå her ved Universitetet i Oslo og et stort lokalt engasjement i Karmøy og Haugesund, viser på forbilledlig vis hvordan forskning, samfunnsengasjement, formidling og næringsutvikling ikke nødvendigvis må stå i motsetning til hverandre, men tvert i mot kan skape nytt engasjement og innovasjon.

Vi var derfor meget glade da kunnskapsdepartementet over revidert nasjonalbudsjett 2017, generøst støttet Kongsgårdsprosjektet Avaldsnes. Vi har tatt dette som et tydelig signal om at vår ambisjon om å utvikle verdensledende forskningsmiljøer ved Kulturhistorisk museum som plattform for et sterkt samfunnsengasjement både i lokalmiljøene og i hovedstaden, er noe regjeringen setter pris på og vil støtte videre. 

For oss er dette særlig viktig i disse dager fordi vi satser så tungt på å gjøre vår forskning på og engasjement for vikingtiden tilgjengelig for hele nasjonen og for verdenssamfunnet. Med det nye vikingmuseet på Bygdøy vil nemlig denne fantastiske kulturarven bli tilgjengelig for folk flest på en helt ny og fascinerende måte. En slik satsning vil ikke bare generere en kulturell merverdi i Oslo, den vil, gjennom sterk og lokalt engasjert forskning og formidling, komme hele landet til gode.

Jeg vil derfor takke Dagfinn Skre og våre dyktige vikingtidsforskere for den flotte innsatsen over mange år. Jeg vil også takke kunnskapsministeren for at hun ville komme hit og feire denne dagen med oss. Ryktene forteller meg at du aldri tidligere har vært på Historisk museum her på Tullinløkka og i Vikingskipshuset på Bygdøy. Jeg vil derfor som avslutning invitere deg ut til Bygdøy for å vise hvorfor arven fra vikingtiden engasjerer en hel verden og hvordan vi i nær framtid skal gjøre denne verdensarven tilgjengelig for alle her i Norge og for de mange som besøker landet vårt for å oppleve genuin kultur og imponerende kulturarv. 

- - -

Jeg fremhevet at boken og prosjektet gir dyp kunnskap av stor interesse ikke bare for fagfolk, men også for allmenheten. Forskningen har et stort og interessert publikum lokalt, regionalt og nasjonalt, men også internasjonalt. Kongsgård Avaldsnes er rett og slett et eksempel på den type fruktbart samvirke som UiO gjerne vil ha mer av, med kommuner, fylker, staten og næringslivet.

Videre var det viktig for meg å poengtere verdien av våre sterke Universitetsmuseer. Våre museer en del av UiOs karakter, mens historie og kulturkunnskap er en del av UiOs sjel. Vi skal fremskaffe kunnskap med impact, men impact må ikke defineres snevert og økonomisk. Var det Dagfinn selv som sa det i dag? Dette er ikke kunnskap vi kan leve av, men det er kunnskap vi kan leve for. 

Takk til Håkon Glørstad for at jeg får gjengi talen.

Publisert 22. feb. 2018 19:48 - Sist endret 16. apr. 2018 09:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.