Livsvitenskapsåret 2019

I februar stikkes spaden endelig i jorda! Et stort og viktig bygg for kjemi, farmasi og livsvitenskap er i ferd med å realiseres; det skal stå ferdig i 2024. Forventningene til bygget er store. Forskningsfronten skal helt klart angripes med tverrfaglig samarbeid - konvergens - som ledesnor. Men forventningene er ikke bare knyttet til å utvikle verdensledende fagmiljøer. Det er også betydelige forventninger til bygget som katalysator for en sterk norsk helse- og livsvitenskapsnæring. 2019 blir et særdeles viktig år!

Livsvitenskapsbyen Oslo var tema for et arrangementet på Kulturhuset under Oslo Urban Arena Urban Arena i 2017. 

Den 11.-14. februar møtes forskere, politikere og næringsliv til den fjerde utgaven av Oslo Life Science - en konferanse initiert av vår tverrfaglige satsing UiO:Livsvitenskap. Helsenæring er tema for hovedarrangementet den 11. februar hvor Statsråd Bent Høie vil presentere regjeringens Helsenæringsmelding. Vi er glade for at denne konferansen har utviklet seg til en sentral møteplass for norsk helsenæring. Likevel er livsvitenskap mer enn helsenæring og humanmedisin. Darwin Day, som i år fokuserer på Galapagos-finkene, som inspirerte Darwin til å utvikle evolusjonslæren, minner oss på at forståelse av grunnleggende biologi og evolusjon er sentralt også for livsvitenskap, og nødvendig skal vi løse store samfunnsutfordringer som antibiotikaresistens. I seminaret: Går verden til helvete? skal forskere fra NMBU, CICERO, OUS og UiO finne løsninger på verdensproblemer innen helse og miljø - på 180 minutter. Vel møtt!

Vender vi tilbake til Livsvitenskapsbygget er vår viktigste oppgave i 2019 å komme et godt stykke videre med den faglige strategien. Mye er avklart allerede, men det gjenstår også betydelige oppgaver. Det er inspirerende å lese de tre involverte fakultetenes innspill til strategi for livsvitenskapsbygget mottatt like før jul. Nå blir oppgaven å sy dette og andre tanker og ideer sammen til en helhet som gir de synergiene vi vet kan og må utnyttes. Arbeidet går etter planen, men 2019 blir særdeles spennende og utfordrende. 

Det er planlagt en Enhet for innovasjon, samfunns- og næringslivkontakt i bygget. Ikke de helt store arealene, men likevel en helt sentral brikke for at vi skal lykkes i forhold til de eksterne forventningene. Våre partnere forventer forståelig nok reelt og relevant samarbeid som gir tilgang til livsvitenskapsbyggets fasiliteter og kompetanse, og som gir utbytte og merverdi for både «oss og dem». «Livsvitenskapsbygget må være en fasilitator ikke bare for bygget, men hele UiO der bygget fungerer som en støtte, åpner opp for gode møteplasser og har relevante samarbeidsarenaer for våre studenter, interne aktører og eksterne aktører» er anbefalingen fra en arbeidsgruppe ledet av Hilde Nebb som fikk i oppgave å utarbeide en skisse til organisering og innretning for denne enheten.

Parallelt må den faglige aktiviteten hele tiden utvikles. Og selv om de store ressursene ligger hos fakultetene selv, er vår tverrfaglige satsing UiO:Livsvitenskap særdeles viktig for å utvikle tverrfaglige fagmiljøer. De første konvergensmiljøene ble etablert i 2017. Flere av disse er radikalt tverrfaglige. Nye utpekes av UiO:livsvitenskaps styre den 20. mars. Kanskje vil noen av de mest suksessfulle konvergensmiljøene påvirke den faglige aktiviteten i Livsvitenskapsbygget?

Like viktig er det å jobbe med de yngre talentene. Sommerprosjekter for studenter er ett slikt virkemiddel. Da UiO:Livsvitenskap lyste ut sommerprosjekter første gang for omtrent et år siden var planen å dele ut 20 sommerstipender. Grunnet mange gode prosjekter og gode søkere valgte styret likevel å innvilge stipend for alle søkerne – totalt 67 stykker. Den andre utlysningen med søknadsfrist 1. februar er dimensjonert for 40 sommerstudenter. Så får vi se hvor mange stipender styret innvilger denne gangen ..

Det å utvikle kandidater som tenker innovasjon og entreprenørskap er viktig, og SPARK Norway Norway er UiO:Livsvitenskaps nylig initierte innovasjonsprogram for helsereleatert livsvitenskap. Programmet bidrar med mentorer, milepælsbasert finansiering og råd og vink om innovasjon og entreprenørskap, og er et viktig element for å sikre utviklingen av norsk helsenæring på litt lengre sikt. Et tett og godt samarbeid med næringslivsklustere og interesseorganisasjoner er en suksessfaktor, og de som har hørt våre Sparkees under Arendalsuka eller i andre sammenhenger ser at programmet er svært lovende. Helseinnovatørskolen er forøvrig et annet, relativt nytt og viktig initiativ fra oss, NTNU og Karolinska Institutet, utviklet i samarbeid med Nansen Neuroscience Network. Det blomstrer på innovasjonssiden ved UiO.

Hva skal til for å lykkes? Det handler om å utvikle et vel fungerende økosystem for innovasjon. 2019 blir ikke minst et særdeles viktig år for å utvikle området fra Gaustad, Blindern, Marienlyst til Majorstua som innovasjonsdistriktet Oslo Science City. Dette ambisiøse samarbeidsprosjektet med Oslo kommune som sentral aktør, skal utvikle Oslo som kunnskapshovedstad og bidra til å skape fremtidens næringsliv, nye arbeidsplasser og økt samspill mellom kunnskapsmiljøer, næringsliv og offentlig sektor. Også her samarbeider vi tett med andre kunnskapsaktører som Helse Sør-Øst, Oslo Universitetssykehus, SINTEF og OsloTech. 

Vår forskning og vår utdanning utgjør en særdeles viktig og avgjørende faktor i dette økosystemet, men vi kan ikke lykkes på egenhånd - og markedsmekanismene må få spillerom. Vi er helt avhengige av å videreutvikle sterke samarbeidsakser til nytt og etablert næringsliv, til næringslivsklynger og til interesseorganisasjoner. I tillegg er kapital en utfordring. Vi ser med spenning frem til regjeringens oppfølging av Kapitaltilgangsutvalgets rapport. Tilgangen til kapital er en forutsetning for nye investeringer, videreutvikling og omstilling av næringslivet og fremveksten av nye arbeidsplasser. Et utvalg ledet av Per Morten Sandset har videre sett på hvordan vi selv kan videreutvikle vår egen IPR og eierskapspolitikk. Også dette et viktig arbeid som skal konkludere i 2019.

Men - og som ofte påpekt - samfunnsbidrag handler om mer enn kortsiktig verdiskaping og arbeidsplasser. Det skal vi heller ikke glemme når vi ser mot et viktig Livsvitenskapsår. Vi tar i 2019 også initiativ for å sikre en bærekraftig forvaltning av Oslofjorden og Skagerrak - et av Norges og Skandinavias viktigste havområde. En arbeidsgruppe ledet av Nils Chr. Stenseth og med ressurspersoner også fra Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for vannforskning, Meteorologisk institutt, Universitetet i Agder, Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitetet har fått i mandat å skissere hvordan institusjonene kan samarbeide om forskning, utdanning og innovasjon innen marin sektor og innen forvaltning og verdiskapning i kystnære områder. Et spennende prosjekt initiert ved Det Matematisk-Naturvitenskapelige fakultet. Dette havområdet, med sin mangfoldige kystsone er viktig både som arbeidsplass og rekreasjonsområde og i områdene rundt bor en stor andel av Norges befolkning. En kunnskapsbasert og trygg forvaltning av Oslofjorden og Skagerrak er derfor meget viktig, ikke minst i et bærekraftperspektiv. 

Livsvitenskapsåret 2019 er allerede i gang!

Av Svein Stølen, Per Morten Sandset
Publisert 1. jan. 2019 09:00 - Sist endret 10. jan. 2019 11:20
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.