Plan S-drama i flere akter: konstruktivitet i alle roller?

Forskningsrådet jobber videre med sin politikk for åpen tilgang. Prosessen er dessverre ikke spesielt åpen. Kanskje bør forskningsrådet lære av universitetenes åpne styrearbeid? Skal denne reformen lykkes kreves det at de berørte involveres og engasjeres. 

Vi håper og forutsetter at de argumentene som har kommet frem i dialogmøter med Forskningsrådet virkelig blir reflektert og innarbeidet i den videre utviklingen. UiO jobber ufortrødent mot høringsfristen 1. februar.

Det som er helt klart er at vi fremdeles står igjen med ubesvarte spørsmål om de antatte virkningene av Plan S og dens veileder: 

  1. Kostnadsutfordring
  2. Kvalitetsutfordring
  3. Realismeutfordring

Samtidig er åpen tilgang et tydelig mål – og det har vært et tydelig mål lenge. Dermed gjelder det å se etter konstruktive veier videre. Vi må stille oss spørsmålet: hvordan kan vi bidra konstruktivt til radikalt å øke den åpne tilgangen. Kanskje må vi utvikle noen konstruktive roller som de ulike aktørene kan spille for at dette reformdrama skal få et lykkelig utfall? 
I rollene: forskere, rektorer, institusjoner, Forskningsrådet, learned societies og Kunnskapsdepartementet.

La oss starte innenfra i forskningssystemet – med forskerne: 

Forskernes rolle 

  • reflektere over hvilke journaler du benytter og hvorfor?
  • reflektere over hvilke tidsskrift du bidrar til å utvikle gjennom å være redaktør, sitte i edito-rial board eller ved å være fagfelle og hvorfor?
  • bidra til en kultur som sikrer at MA- og PhD-studenter er reflekterte når det gjelder publisering
  • velge kvalitetstidsskrifter som har en akseptabel OA-politikk
  • sørge for egenarkivering

Institusjonenes rolle

  • utvikle tydelig åpen tilgang-politikk
  • tilby en riktig og sømløs infrastruktur for egenarkivering og gjenfinning
  • sørge for at midler som «i dag» benyttes til å betale for tidsskrifter «i morgen» benyttes til å dekke publiseringskostnader
  • utvikle en helhetlig personalpolitikk som fungerer når en åpen tilgang-politikk er iverksatt

Rollen til learned societies

  • er i dag utgivere av mange høykvalitetsjournaler 
  • kan spille en sentral rolle som utgivere av åpne journaler
  • forskningssystemet må bidra til å snu tidsskriftene som utgis av disse – ikke minst nivå II-tidsskriftene

Universitets- og høgskolerådets rolle

  • sørge for en tydelig nivå-inndeling som hjelper forskere og talenter til å velge tidsskrift
  • bidra til å sikre brukervennlige ressursbesparende løsninger for den enkelte forskeren

Forskningsrådets rolle

  • sørge for et mål som er litt mer fleksibelt og gjøre den «grønne» Plan S-løsningen relevant i praksis ved å myke opp noen av de veldig spesifikke og harde kravene.
    • det er intet problem med en artikkel-embargo på tre måneder for OA
    • klargjøre hvorvidt CC-BY lisensen vil kunne aksepteres av abonnementsbaserte tidsskrifter?
    • en mer levedyktig modell ville kunne være Open Access kombinert med abonnementstidsskrifter 
  • sørge for tillitsskapende evalueringsmekanismer som sikrer at kvalitet fortsatt prioriteres og at fremragende forskning fortsatt premieres tydelig
  • økonomiske midler som kan kjøpe fri learned societies som eier tidsskrifter, men som har kontrakt med forlag utover 2020
  • for å «snu» tidsskrifter til OA: Sikre ressurser til at slike tidsskrifter da blir «platina» heller enn «gull». Det vil si å unngå forfatterbetaling som har potensielt vridende effekter.
  • la forskningsprosjekters publiseringskostnader være en legitim del av det Forskningsrådet finansierer 

Kunnskapsdepartementets rolle

  • sørge for et mål som er litt mer fleksibelt - det er intet problem med en artikkel-embargo på tre måneder for OA
  • dekke de økte kostnadene vi vil få i en overgangsperiode
  • fjerne insentivene for kvantitet og utvikle insentiver for kvalitet i ressursfordelingen til institusjonene

KD og Forskningsrådet sammen: 

  • sørge for uhildet og grundig konsekvensutredning før Plan S rulles ut, og ikke bare innspill til implementeringsplanen
  • Ha en dynamisk evaluering, med suksesskriterier og ulike benchmarks for stegvis suksess
  • ha en klar plan B klar dersom en reformert Plan S skulle vise seg å få uforutsette negative konsekvenser.

Dette er ikke en perfekt plan. Disse tiltakene er ikke konsekvensutredet hverken hver for seg eller samlet. Men dette er et innspill til å komme videre, og nå forventer vi at de ansvarlige lytter og involverer. Vi må være smidige og pragmatiske og utvikle en Plan I (for implementering) som ikke velter alle utfordringer over på våre vitenskapere.
 

Av Svein Stølen, Åse Gornitzka
Publisert 13. des. 2018 16:17 - Sist endret 13. des. 2018 16:17
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.