Struktur for oppfølging av forskningsetisk arbeid ved UiO – vitenskapsombudets rolle

Den nye loven om organisering av forskningsetisk arbeid trådte i kraft 1. mai 2017. Loven lovfester forskernes aktsomhetsplikt, forskningsinstitusjonenes institusjonelle ansvar og et krav om redelighetsutvalg. Ny forskningsetikklov reiser en rekke spørsmål knyttet til oppfølgingen ved UiO. Vi arbeider nå med implementeringen av forskningsetikkloven og vil sørge for oppfølging sentralt og lokalt ved UiO.

UiOs aula

Eksempler på tiltak kan være å styrke fakultetenes kompetanse i oppfølging av forskningsetiske saker, tilby utvidet lederstøtte, forbedre interne retningslinjer knyttet til oppfølging av forskningsetiske enkeltsaker, utbedre interninformasjonen ved blant annet å utarbeide nye nettsider m.m.

Som en del av dette arbeidet diskuterte vi i dekanmøtet i dag vår struktur for oppfølging av forskningsetisk arbeid ved UiO og vitenskap-/forskningsombudets rolle, men dette handler om mer enn ombudenes rolle.

Vi har for det første to særdeles viktige, uavhengige utvalg som kan rådgi UiOs ledelse i forbindelse med uredelighetssaker.

Vårt eget forskningsetiske utvalg og et nyetablert redelighetsutvalg mellom klinisk medisin og HelseSør-Øst. Forskningsetisk utvalg skal behandle og gi uttalelse i uredelighetssaker som har sitt utspring i konflikter eller klager knyttet til mulig brudd på anerkjente forskningsetiske normer ved Universitetet i Oslo.

Felles redelighetsutvalg har en tilsvarende rolle for Institutt for klinisk medisin ved Det medisinske fakultet, Oslo universitetssykehus HF (OUS) og Akershus universitetssykehus HF (AHUS). Behovet for dette utvalget skyldes at mange av våre ansatte i Prof. II- og førsteamanuensis II-stillinger har hovedstilling ved OUS og AHUS. Dermed skjer mye av forskningen i samarbeid over denne svært viktige grenseflaten mellom UiO og universitetssykehusene. Dette gjør dette redelighetsutvalget påkrevd.

Vi må videre ha ressurser som kan gi råd til våre egne forskere om forskningsetiske spørsmål. Informasjon om, opplæring i og veiledning til våre forskere om forskningsetiske spørsmål er et linjeansvar. Det viser seg av og til krevende å utøve denne rollen i praksis. Vi mener derfor det er behov for å tydeliggjøre hvor enkeltforskeren – professoren, post. docen, doktorgradsstudenten m.m. – kan få råd og vink. Vi ble i dag enige om at alle fakulteter/museer må sørge for at informasjonen om dette er enkelt å finne. Ansvaret kan ivaretas på ulike måter ved våre ulike enheter, men det er viktig at ordningene som etableres er godt synlige og at de fungerer i praksis.

Det tredje elementet er uavhengige forsknings- og vitenskapsombud som kan assistere enkeltforskere. I dag har vi to ulike ordninger. Et forskerombud for Institutt for klinisk medisin, OUS og AHUS og to ubesatte vitenskapsombud; ett for mednat-området unntatt Institutt for klinisk medisin, samt ett for HumSam-området. Mandatet til forskningsombudet og til vitenskapsombudene er for ulike. Dette finner vi lite hensiktsmessig. Dekanene er enige. I dag har vi fått støtte for å arbeide for en samordning av mandatene. Vi ønsker å etablere tre vitenskapsombud/forskningsombud med felles, samordnet mandat etter følgende modell:

  • Et felles vitenskapsombud/forskningsombud for Klinmed, OUS og AHUS
  • Et felles vitenskapsombud/forskningsombud for gjenværende Mednat-området 
  • Et felles vitenskapsombud/forskningsombud for Humsam-området

En slik organisering av vitenskapsombudet/forskningsombudet vil henge godt sammen med at det er etablert et felles redelighetsutvalg mellom OUS, AHUS og Klinmed. 

Vi satser på en styrebehandling av det justerte mandatet 19 juni, og en utlysning av stillingene medio august. Deretter må vi arbeide aktivt for å tiltrekke oss gode kandidater til disse viktige ombudsjobbene.

Det er mange og kompliserte oppgaver et universitet må røkte i et moderne kunnskapsbasert demokrati. Høye forskningsambisjoner må kombineres med et klart ansvar for langsiktig kunnskapsutvikling. Vi skal og må være en samfunnskritisk røst, og vi skal bidra til kunnskapsbasert politikk og samfunnsutvikling. For å ta og beholde denne rollen må vi røkte vårt omdømme og vår integritet. Forskningsetisk skolering, bevissthet og systemarbeid blir da helt sentralt. Dekanmøtet i dag var kun et steg på veien.

Publisert 4. apr. 2018 19:26 - Sist endret 16. apr. 2018 09:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.