Universitetet i Oslo rangeres høyt - internasjonale fagevalueringer bekrefter bildet

Vi er alltid forsiktige når internasjonale evalueringer indikerer UiOs kvalitet. Skulle vi finne på å smile litt for bredt er det alltids noen som vil fortelle oss om metodiske utfordringer og rangeringenes ufornuft. Og vi er i bunn og grunn helt enige! Men kanskje skal vi stikke frem brystkassa likevel ..

Et knippe av våre flotte doktorander får sitt vitnemål under en av våre kreeringsseremonier i Universitetets vakre og tradisjonsrike Aula. Foto: Morten Kanne-Hansen/UiO

Det er jo slik at små variasjoner, opp eller ned 10 plasser, for eksempel kan skape langt større overskrifter enn de reelt fortjener. Men samtidig må det være lov å påpeke at de mange fagevalueringene som er utført av internasjonale fageksperter de siste årene - i regi av Norges forskningsråd - må kunne sies å bekrefte det store bilder; UiOs posisjon som et internasjonalt sterkt forskningsuniversitet. Dermed indikerer de internasjonale fagfelleevaluatorenes arbeid at rangeringenes plassering av Universitetet i Oslo høyt internasjonalt er korrekt. Universitetet i Oslo kommer totalt ut som Norges beste universitet.

Samme hva vi mener om rangeringer, så er det ingen tvil om de har betydning internasjonalt. UiOs sterke rangering er helt klart en døråpner. Dette vet vi alle og mange universiteter bruker dermed rangeringen sin tydelig i markedsføringen av studieprogram og for å tiltrekke seg sterke forskere. Flere universiteter benytter faktisk til og med markedsføringsbyråer for å fremme sitt omdømme, som jo er en sentral parameter i flere rangeringer. Det er ikke få QS-relaterte eposter jeg har fått siste året fra byråer som jobber med et universitet som oppdragsgiver. Og la det være klinkende klart! UiO benytter ikke ressurser på denne typen markedsføring. Så når vi scorer godt på omdømme, så er det fordi vårt forskersamfunn er synlig internasjonalt. Kanskje er det makedsføringsfirmaene som tjener mest på sikt...

La meg likevel gi et større og bredere bilde og ta dette steg for steg. Jeg starter med de største rangeringene. Så kan vi ganske enkelt telle prestisjetunge ERC-stipender, se på størrelsen til vårt teknologi-overførings-selskap (TTO), Inven2, før vi ser på hva våre internasjonale kollegaer mener om vår forskning.

Shanghai Jiao Tong University Academic Ranking of World Universities (ARWU)

Shanghai er rangeringen der UiO oppnår sine beste resultater. Vi er rangert som nr. 62 blant rundt 1300 universiteter. Det er i stor grad takket være rangeringens tunge vektlegging av forskning og forskningskvalitet, spesielt i form av priser til individuelle forskere. Kriteriene er delt i utdanningskvalitet, forskningskvalitet, forskning og så er det lagt inn justering for institusjonens størrelse. Inkludert er høyt siterte forskere innen 21 fagområder og antall artikler publisert i Nature and Science. I 2003 var vi rangert som nr. 63.

Times Higher Education (THE) World University Ranking

UiO er på 146. plass blant verdens 1102 fremste universiteter. Utdanning, forskning og siteringer teller 30 % hver. De siste 10 % er fordelt mellom inntekter fra næringslivet (2.5 %) og internasjonalt mangfold (7.5 %). UiO gjør det best på siteringsindikatoren (nr. 136) og svakest på inntekter fra næringslivet (nr. 419). Det legges stor vekt på omdømme i THE (33 % av total skår). I 2012 var UiO rangert som nr. 212. Jeg har blogget om rangeringen tidligere.

QS World University Rankings

UiO er på 135. plass. QS er basert på to sett av indikatorer:

Omdømmeundersøkelser (50% av det totale skår): Omdømmeundersøkelsene til QS (en for akademia, en annen for arbeidsgivere) har fått mye kritikk for mangel på kvalitetskontroll. Kritikken bygger primært på at universitetene selv kan nominere respondenter og derfor drive aktiv lobbyvirksomhet ved å nominere respondenter som de tror at vil gi dem stemmer. UiO har bevisst ikke forsøkt å påvirke sin plassering ved å nominere respondenter. 

Normaliserte indikatorer (50%): Her har vi fire indikatorer som ser på forholdstall, dvs. siteringer per vitenskapelig ansatt, student/staff ratio og andel internasjonale studenter og internasjonale vit. ansatte. Indikatorene er i stor grad avhengig av data levert av universitetene, spesielt antall fulltidsekvivalenter (FTE) for studenter og vitenskapelige ansatte.

Vi var rangert som nr. 89 i  2014.

U-Multirank

U-Multirank omfatter rundt 1.500 universiteter og høyskoler i over 90 land.

Rangeringen tar utgangspunkt i fem ulike områder: Utdanning, forskning, kunnskapsoverføring (innovasjon), internasjonalisering og regionalt engasjement. I motsetning til andre rangeringer bruker U-Multirank hverken sammensatte indikatorer eller én enkel rangering, men viser skår og plassering/karakter (1, 2, 3 eller A, B, C osv.) for de enkelte indikatorer. Rangeringen bruker svært mange indikatorer sammenlignet med andre rangeringer.

Flere av de ledende forskningsuniversitetene i Europa deltar ikke aktivt i U-Multirank. Disse universitetene har valgt ikke å levere data til rangeringen men er uansett registrert på enkelte indikatorer som bygger på data samlet inn av U-Multirank.

UiO får toppkarakter (1) på 14 av 35 indikatorer, og nest beste karakter (2) på åtte indikatorer. Dette er to flere toppkarakterer enn i fjor. UiO går frem på indikatorer som f.eks. fullføring av bachelor, antall forskningspublikasjoner og antall nye etablerte selskaper (spin-offs). UiO er rangert blant de beste lærestedene på flere indikatorer innenfor forskning, kunnskapsoverføring og internasjonalisering, blant annet på vitenskapelige publikasjoner, siteringer i de mest siterte tidsskrifter, siteringer i patenter, inntekter fra privat sektor, internasjonal sampublisering og andel utenlandske ansatte. På utdanning skårer UiO gjennomsnittlig.

U-Multirank er først og fremst ment som et verktøy for å se på egne styrker og svakheter på de enkelte områdene og sammenligne med lignende institusjoner. Det er et eksplisitt mål fra U-Multirank sin side at ikke lage én sammensatt rangering av indikatorene og dermed være et alternativ til de mer konvensjonelle rangeringene. 

The Reuters Top 100 European Most Innovative Universities

Vi er her rangert som nr. 32 i Europa. De 10 indikatorene som benyttes har i stor grad med patenter å gjøre (f.eks. patents filed, patents granted), siteringer (f.eks. patenter siterte i patenter, forskningsartikler siterte i patenter) og samarbeid med industri. Det er interessant og positivt at UiO som et klassisk breddeuniversitet med fokus på langsiktig grunnforskning når så høyt opp i en rangering som domineres av tekniske universiteter.

Kanskje skal vi se dette i lys av at the European Research Council forleden viste at ERC står for 29 % av patentene basert på EU-finansiering i perioden 2007-2013 med bare 17 % av finansieringen. Grunnleggende forskning har stor gjennomslagskraft!

Inven2 

Inven2 som er Norges største aktør innen kommersialisering av forskning, eies av Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus, Norges fremste universitet og sykehus. Inven2 er etablert for å ivareta og videreutvikle norsk nyskaping. Vi bygger bro mellom fremragende forskning og fremtidens industri. I 2016 ble 7 nye selskaper og 46 nye lisensavtaler etablert. Total verdi på Inven2s porteføljeselskaper er 8 milliarder, de hentet inn 70 mill. til forskning i 2016 og 923 millioner i privat kapital. Gode tall for et viktig datterselkap.

Det europeiske forskningsrådet (ERC) 

ERC støtter grensesprengende forskning gjennom attraktiv, langsiktig finansiering innen alle fagfelt. ERC tildeler store, individuelle stipend for fremragende forskere. ERC har fire hovedsøknadstyper: Starting Grants, Consolidator Grants, Advanced Grants og Synergy Grants. I tillegg finnes ERC Proof of Concept for tidligere ERC-vinnere, for å ta forskningen deres nærmere markedet. Forskere fra UiO har totalt blitt tildelt 43 slike store og prestisjetunge stipender. Dette er sterkt i nasjonal kontekst, men vi bør gjøre det bedre når viser ut av landet.

Fagevalueringer siste året - humanistisk, utdanningsvitenskap og samfunnsvitenskapene

Her er det enkleste å repetere fra mandagens blogg

For ett år siden ble evalueringen av norsk humanistisk forskning presentert. I mars kom evalueringen av utdanningsvitenskapelig forskning, og denne uken kunne vi  glede oss over et meget godt resultat i evalueringen av samfunnsvitenskapene. Bildet er tydelig. Vi får samlet de sterkeste evalueringene nasjonalt og skal være godt fornøyde selv om målestokken for UiO ikke er Norge, men verden. Vi må fortsette å strekke oss i en internasjonal kontekst.

Denne ukens evaluering gir våre miljøer innen antropologi, sosiologi og økonomi vurderingen excellent, mens statsvitenskap og geografi får vurderingen very good. De sterkeste evalueringene blir gitt fagmiljøer ved SV-fakultetet og det juridiske fakultet. Av 15 forskergrupper som evalueres får syv vurderingen excellent og syv very good. Tilsvarende ga evalueringen av 20 forskergrupper ved UiO innen humanoria 18 excellent, 13 very good og 5 good (16 av forskergruppene fikk både en overall vurdering og en forskningskvalitetsvurdering!). Evalueringen av den utdanningsvitenskapelige forskningen oppsummerer enklest i en figur - se bloggen. 

Bildet er konsistent og godt. UiO er et internasjonalt sterkt universitet, og rangeringene - med all sin imperfeksjonisme - gir et bilde vi kanskje bare må si er rimelig godt. Samtidig er vi selv klare på hvor vi har størst forbedringspotensiale. Det er innen utdanningsområdet. UiO har økte utdanningsambisjoner. På tirsdagens styremøte viste vi tydelig at vi vil, og at vi har fått fart på skuta. 

UiO er et godt internasjonalt universitet, men vi skal ikke være selvtilfredse. Vi skal snarere kontinuerlig tenke utvikling. Det har universitetet i Oslo gjort i 207 år. Det skal vi fortsette å gjøre.

Av Svein Stølen
Publisert 22. juni 2018 07:46 - Sist endret 23. juni 2018 07:27
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.