Velkommen til UiOs årsfest

Mandag 3. september markerer vi at det er 207 år siden Universitetet i Oslo ble etablert. Bærekraft er tema for årets årsfest, og gjennom dagen skal vi vise frem hva universitetene kan bidra med for å nå bærekraftsmålene.

Illustrasjon: UiO/Anders Lien

Fra sin spede begynnelse i 1811 har UiO bidratt til å gjøre samfunnet bedre. Behovet for økt kunnskap, bedre tilgjengelig utdanning og evne til å forsyne eget land med embetsmenn var sentrale årsaker til at man ønsket å etablere et universitet i Norge. I diskusjonene kom man frem til at Norge trengte et universitet med alle vitenskapsgrener, for disse hørte sammen i en større helhet. Det var jo ganske fremsynt.

For det er nettopp denne helhetlige tenkningen som kjennetegner bærekraftsmålene. FNs medlemsland har vedtatt 17 globale felles mål for en bærekraftig utvikling av jorda og samfunnet vårt. Om vi ser på våre store samfunnsutfordringer i dag er det vel knapt en utfordring som kan løses av én disiplin alene, eller én institusjon alene. Sykdommer kjenner ikke geografiske grenser, det gjør heller ikke klima-endringene.

Dette ønsker vi å belyse på årsfesten. Det er et spennende og allsidig program gjennom dagen. Det handler om forskning, utdanning, formidling, men også om hvordan universitetet kan være en arena for debatt om Agenda 2030. Det blir selvsagt kake, som seg hør og bør når noen fyller år!

Se hele programmet her og les om vinnerne av UiOs årlige priser her. Arrangementene er gratis og åpne for alle.

Pris for beste bærekraftsmaster

For første gang deles det ut pris for beste masteroppgaver knyttet til tema bærekraft. Formålet med prisen er å inspirere til originalitet og kvalitet i masterprosjekter, som bidrar til kunnskap om og innsikt i bærekraftig utvikling. Årets vinnere er Lise Bjerke, Salma Ahmed Eljailani Ahmed og Erling Fjeldaas. Gratulerer så mye til dere!

Jeg gleder meg til å feire UiO og prisvinnerne, til å bli inspirert, og til å diskutere universitetenes rolle for å nå våre felles globale mål.

Universitas, ved journalist Abdirahman Hassan, har intervjuet prisvinnerne og videre følger et utdrag fra saken, som kan leses i sin helhet her.

Matsikkerhet 

Lise Bjerke ble uteksaminert fra Senter for utvikling og miljø i vår og har skrevet masteroppgaven «Targeting food insecurity of ʼIndians on the moveʼ: Access to foodsecurity entitlements among internal migrants in Bangalore».

I oppgaven skriver hun om hvordan faktorer som feilernæring og hungersnød skaper hindringer for bærekraftig utvikling i India.

–⁠ Jeg har alltid vært nysgjerrig på India – et land som vi i Norge stort sett ikke kan så veldig mye om, på tross av landets størrelse og innflytelse. India har innført en lov som gjør nok mat til en rettighet for alle indere. Likevel bor 1 av 5 av verdens underernærte i India, rundt 190 millioner mennesker. Det er et stort paradoks og en utfordring som må møtes om bærekraftsmålene skal oppnås, forteller hun.

Kvinners levevilkår

Medisinstudenten Salma A. Eljailani Ahmed tar i sin masteroppgave for seg levevilkårene til kvinner i Sudan og peker på de psykiske, fysiske, økonomiske og sosiale utfordringene som «obstetric fistula», eller «fødselsfistel» medfører.

Fødselsfistel er skader som oppstår i underlivet som resulterer i unormal forbindelse mellom to hulorgan. Hvert år får omlag 50 000 til 100 000 kvinner påvist slike skader, og det antas at rundt 2 millioner kvinner lever med lidelsen.

–⁠ Kvinnene i vår studie opplevde en lang og komplisert fødsel og endte i de fleste tilfellene opp uten barn, forteller hun.

Ahmed, som selv har bakgrunn fra Sudan, har lenge hatt et sterkt ønske om å forbedre kvinners levekår. Hun har bestemt seg for hva hun skal bruke prispengene til.

–⁠ Jeg skal bruke pengene til å publisere forskningsresultatene i en anerkjent journal slik at det kan være tilgjengelig for forskere og helsepersonell i Sudan og rundt omkring i verden, sier hun.

Regulering av lysforurensning

Den nyutdannede juristen Erling Fjeldaasʼ oppgave handler om regulering av lysforurensing i norsk rett. I sin begrunnelse peker juryen på at Fjeldaas i sin oppgave referer til flere av bærekraftsmålene blant annet punktet om å sikre god helse og fremme livskvalitet.

–⁠ Da det gikk opp for meg hvilket problem lysforurensing er og at det er fullstendig underkommunisert, visste jeg med en gang at jeg måtte få en juridisk avhandling på bordet om det, sier han.

Fjeldaas har gjennom hele studiet arbeidet med klima og miljøutfordringer gjennom studentorganisasjonen Concerned Students Norway, og har dermed vært godt oppdatert på miljørett. I oppgaven kom han frem til at det ikke fantes noen direkte regulering av lysforurensning i dagens lovgivning, verken på lovnivå eller på forskriftnivå. I tillegg undersøkte han hvorvidt regulering av lysforurensning var et utbredt problem i norske kommuner.

–⁠ Det kom inn mange klager til kommunelegene og til plan- og bygningsetatene. En kommune vedtok for eksempel å pålegge retting av belysningen ved en fotballbane ved å innskrenke tidsrommet for treninger og kamper, og å pålegge dekking av utgifter til innkjøp av lystette gardiner, forteller han.


Arrangementene er åpne for alle.
Arrangementet i Universitetets aula krever påmelding.
Se her for fullt program for årsfesten.

Av Svein Stølen
Publisert 27. aug. 2018 14:52 - Sist endret 24. sep. 2018 12:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.