138 nye doktorander fra UiO

I løpet av et år avlegges nærmere 500 doktorgrader på UiO. Det er en tredjedel av alle doktorgradene i Norge. Det er et enormt bidrag til den nasjonale og et viktig bidrag til den globale kunnskapsallmenningen og er en av årsakene til at UiO rangeres blant Europas beste og mest innovative universitet. Her er min tale under dagens kreering.

Fra kreeringssermonien i juni 2018. Foto: Morten Kanne Hansen

Til alle tider har menneskeheten undret seg over omgivelsene sine. Hvordan oppstår liv, og hvordan utvikler det seg? Hva er det som gir mennesket bevissthet - evne til å tenke, huske og planlegge. Hva skjer med mennesket, med bevisstheten etter døden? Hvorfor blir noen syke, mens andre forblir friske? Hvordan påvirker handlingene våre naturen rundt oss?

Til alle tider har også mennesket prøvd å finne forklaringer og svar på all sin undring. Det har gitt oss mye ny kunnskap, men det har også gitt opphav til myter og fordommer som vi kan både le og gråte av i dag.

Kunnskap og vitenskap er en endless frontier. Vi står på kjempers skuldre og vi må fortsette å utforske, utfordre og teste. Denne driven etter å forstå, forklare, finne svar og løsninger er kjernen i universitetets virksomhet og i all utdanning. Og det beste er at denne gleden av å finne ut av ting er den viktigste forutsetningen for å skape et bedre samfunn.

Et samfunn som ikke stiller spørsmål, som ikke utfordrer det bestående, er et samfunn i trøbbel.

Derfor er universitetene viktigere enn noen gang. Vi har store uløste globale utfordringer innen klima, energi, helse og ulikhet.  Skal verden nå bærekraftsmålene må vi tenke helt nytt og på tvers av etablerte grenser. Fysiske og mentale. Vi må forstå sammenhengene mellom målene, og vi må stille vanskelige spørsmål som «Er det mulig å forene målet om økonomisk vekst med målet om forsvarlig forbruk?» Det trengs stor faglig bredde. Det trengs engasjerte forskere.

Som dere!

Dagens kreeringen markerer for hver enkelt av dere avslutningen av et stort forskningsarbeid. Doktorgradsarbeidene deres bringer oss videre i forståelsen av store og små utfordringer, og nærmere svarene på mange av våre ubesvarte spørsmål.

Da jeg disputerte i 1988 var kun et fåtall kvinner. Nå er om lag halvparten kvinner. Det har gått fra total mannsdominans til et flertall kvinnelige doktorer på mange fagfelt. Vi har gått fra hovedsakelig nasjonale kandidater til betydelig internasjonalisering. Denne utviklingen skaper mangfold i akademia. Det beriker oss gjennom både faglig og kulturell utvikling. Hva vi underviser, hva vi forsker på - bestemmes av hvem vi er!

I dag feirer vi dere og arbeidene deres. 138 nye kandidater har fullført den høyeste utdannelsen et universitet kan gi. Det er stort! Å gjennomføre en doktorgrad krever hardt arbeid. Det er litt som å løpe en maraton. Det veksler mellom optimisme og desperasjon. I perioder er motbakkene bratte og lange, men så går det heldigvis utfor, tempoet øker og optimismen stiger. Særlig er kanskje de siste 12 kilometerne utfordrende. Da er det fullt fokus! Man blir godt kjent med følelsene sine gjennom en slik lang reise. Og det hjelper å ha et godt team rundt seg. Noen som sekunderer. Noen som heier.

Også veiledere, kjærester og familie fortjener derfor en stor takk og gratulasjon i dag. Dere har støttet, vist tålmodighet og forståelse - og gjennom det bidratt til at ensomheten ikke har blitt for stor. Mange av dere har dratt lasset på hjemmebane i innspurten og kanskje ikke bare sendt Universitetet i Oslo hyggelige tanker.

Så, på vegne av UiO og samfunnet for øvrig vil jeg forsikre dere om at de eventuelle forsakelser som er gjort - ikke har vært forgjeves. Vi trenger kompetansen, innsikten og ferdighetene doktorandene har tilegnet seg.

I løpet av et år avlegges nærmere 500 doktorgrader på UiO. Det er en tredjedel av alle doktorgradene i Norge. Det er et enormt bidrag til den nasjonale og et viktig bidrag til den globale kunnskapsallmenningen og er en av årsakene til at UiO rangeres blant Europas beste og mest innovative universitet. Takk for at dere valgte Universitetet i Oslo som studie- og arbeidssted, og for den store innsatsen dere har lagt ned.

***

I litt over 100 år har Aulaen og Edvard Munchs malerier dannet rammen rundt høytidelige markeringer som doktorkreeringen. Solen symboliserer opplysning og kunnskap, men også liv og energi. Historien viser at utdanning er et generasjonsprosjekt, mens Alma Mater gir vitenskapens nærende melk, som Munch selv sa. Og alle som blir kreert i dag, kan finne seg igjen i minst ett av maleriene på disse veggene – uansett om det dreier seg om historie og humaniora, kjemi, fysikk, medisin eller andre fagfelt. Her i Aulaen ble også Nobels fredspris delt ut mellom 1947 og 1989. På denne scenen har både Mor Theresa og Martin Luther King stått. Dere er i godt selskap med andre ord.

Munch var opptatt av at hans malerier skulle vise frem akademia som et stort generasjonsprosjekt. I tillegg ønsket han å formidle både det særnorske og det allmennmenneskelige. I Norge er vi privilegert. Ikke bare har vi lik rett til utdanning, men den er gratis. Med vår kunnskap, høye utdannelse og privilegier har vi som mennesker og nasjon et stort ansvar. 

Vi må bidra til brobygging, og vi må bidra til å støtte opp under både ytringsfriheten og den akademiske friheten, uansett hvor disse frihetene trues. Det mangler ikke eksempler på folk som har måttet betale en høy pris for å ha utfordret makta eller etablerte sannheter gjennom historien. Dessverre er dette fortsatt situasjonen for forskere i deler av verden, også på vårt eget kontinent. 

Det truer både demokratiets og universitetets kjerne. Det er i meningsbrytning og konstruktiv kritikk at vi vokser. Det er nettopp en solid og kunnskapsbasert kritikk som må til for å opprettholde kvaliteten på våre demokratiske institusjoner. 

Jeg håper at den utdannelsen og de erfaringene dere bringer med dere fra UiO, gjør dere til ambassadører for de idealene vi setter høyt i akademia. At vi er frie til å tenke og skrive, der vi både bygger på, men også utfordrer det etablerte. At dere bidrar til gode arbeidsmiljø og trygge ytringskulturer og sprer kunnskap og ikke minst toleranse i samfunnet. Og jeg håper dere vil delta i den offentlige debatten og bidra til et opplyst ordskifte.

Dere skal lede i et sammenvevd samfunn der beslutninger har konsekvenser på tvers av landegrenser og generasjoner. Med den utdannelsen dere har fått, følger både muligheter og ansvar. Velkommen til kreeringsseremoni i vår vakre aula, gratulerer med den store dagen og lykke til videre.

 

 

Av Svein Stølen
Publisert 14. mars 2019 17:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.