Det er viktigere enn på lenge å verne om en liberal ytringskultur

I Aftenposten 13. juli beskriver Birgitte C. Huitfeldt en situasjon der universitetsansatte og studenter i økende grad mener de har krav på beskyttelse mot ytringer, tekster, pensum eller personer. Ytringsfriheten er lett å forsvare når den verner uttalelser et flertall umiddelbart vil støtte. Men den viser seg mer krevende å praktisere, når den skal virke som vern av et mindretall og av kontroversielle eller ytterliggående utsagn. Vi mener akademia må tåle uenighet og meningsbrytninger. Det er viktigere enn på lenge å verne om en liberal ytringskultur. Dette debattinnlegget ble først publisert i Aftenposten 18 juni.

Henter forslag fra Google

Det er med stor uro vi registrerer at noen av verdens mest respekterte læresteder lar seg presse av studenter og ansatte til å bryte med universitetenes grunnleggende verdier. Nylig har vi sett studenter på Harvard kreve en professors avgang fordi han skal være forsvarer for Harvey Weinstein. Cambridge University har trukket tilbake en invitasjon til den omstridte psykologiprofessoren Jordan Peterson. Times Higher Education viste nylig at et økende antall akademikere i Storbritannia straffes på grunn av kritiske eller kontroversielle ytringer. I mange av sakene er det forskerkollegaer eller studenter som står bak anklagene. 

På den positive siden ser vi at sterke motkrefter mobiliseres i flere land for å verne om akademisk frihet. The Equality and Human Rights Commission of England and Wales, har sammen med flere høyere utdanningsinstitusjoner, etablert retningslinjer for å beskytte og skape respekt for akademisk- og ytringsfrihet som bærende prinsipp på campus. Tilsvarende har The Global Forum on Academic Freedom, Institutional Autonomy, and the Future of Democracy nylig utarbeidet en deklarasjon som bør danne utgangspunkt for ministermøtet i Roma neste år hvor Bologna-prosessens videre utvikling er tema. I de 20 årene siden den ambisiøse deklarasjonen ble signert, har vi styrket utdanningssamarbeidet i Europa med felles gradsstruktur, styrket kvalitetskontroll og mer mobilitet for studentene. Men arbeidet er ikke fullført. Etter 20 år er det nødvendig å justere kurs og tydelig definere grunnverdiene for europeiske universiteter; ikke minst akademisk frihet.

Det handler om fundamentet for vårt demokrati. Meningsbrytning, konstruktiv kritikk og fri kunnskapsdannelse er en del av både universitetets og demokratiets «DNA». Demokratiet fordrer en kritisk tenkende befolkning og en liberal ytringskultur. Derfor er en av universitetenes kjerneoppgaver nettopp å utdanne kritisk tenkende studenter. Det betyr å bli eksponert for, og diskutere teorier og ideer man selv er dypt uenig i. Det betyr å lære å argumentere og diskutere fremfor å uten videre avvise motargument og motstander. Studentene skal ikke skjermes, men inkluderes i krevende spørsmål, i et meningsmangfold og i vanskelige diskusjoner som de uansett vil møte når de har forlatt campus. Vi jobber for stor takhøyde ved UiO. Vi vet det er krevende, men når 500 studenter fra 87 land nå deltar på den 73. utgaven av vår Internasjonale sommerskole er den bærende tanken fri meningsbrytning.

Av Svein Stølen, Gro Bjørnerud Mo
Publisert 18. juli 2019 09:00 - Sist endret 24. juli 2019 08:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.