Det store kappløpet

I går inviterte Finans Norge til sin store årskonferanse under overskriften "Det store kappløpet". Sammen med mine rektorkollegaer på UiB og NTNU var jeg invitert til å snakke om hvorvidt universitetene utdanner kandidater som har den kompetansen arbeidslivet trenger. Evner vi å utstyre dem med en kognitiv grunnmur for livslang læring?

Universitetene skal naturligvis ha god dialog med dagens arbeidsgivere slik at vi utdanner attraktive kandidater. Vi er opptatt av denne dialogen, og vi jobber for å samarbeide enda bedre. Samtidig må vi ikke bare tenke på hva som er helt umiddelbare behov. Vi må se utdanningen i et lenger tidsperspektiv. Universitetene skal utdanne kommende generasjoner av samfunnsbevisste, engasjerte borgere, som ikke bare skal uteksamineres med noen ferdigheter, men også med tydelige verdier. De skal ikke bare utføre arbeidsoppgaver, men kunne stille gode spørsmål om tiden vi lever i og bidra til å finne helt nye løsninger. Vi må gi studentene en kognitiv grunnmur som gjør at de er attraktive ikke bare for jobb nummer 1, men for jobb nummer 2 og 3 og 4. Og vi må sørge for at de evner å se sitt fag i en større sammenheng. 

I sitt innlegg trakk statsminister Erna Solberg blant annet frem hvor viktig tillit i samfunnet er for økonomien. Og at mangfold i utdanning og arbeidslivet er avgjørede for å vedlikeholde denne tilliten. Jeg er helt enig. Dette, og en hel del til, snakket jeg om i min innledning på konferansen:

---------------------

Jeg vil gjerne starte med det store bildet. Hvor er det vi er i 2019?

Vi ser at antallet såkalte «illiberale demokratier» øker. Regjeringer vinner makten i demokratiske valg, men bruker makten til å undergrave de institusjoner og rettigheter, som nettopp bidro til å gi dem makten.

I USA ser vi en president underminerer de institusjonene selve demokratiet bygger på.

Det europeiske prosjektet knaker i sammenføyningene. Og vi synes å være inne i en tid hvor demokratiets selvforståelse utfordres. Det pågår debatter om hva som er et godt styresett, og om demokratiet som system er egnet til å løse store samfunnsutfordringer.

Vi ser at nasjonalstatene sliter med å takle globale utfordringer, og at europeisk disintegrasjon er dårlig nytt for økonomien.

Vi ser at spenninger i samfunnet forsterkes. At flere beveger seg mot ytterpolene, vekk fra det politiske sentrum.

Kina viser økonomiske muskler. USA er mest opptatt av å bygge murer.

Og viser selvfølgelig at klimaendringer skaper usikkerhet om livsvilkårene for millioner av mennesker omkring i verden.

Dette er hvor vi er i 2019.

Hvordan skal vi utdanne studenter som tar ledelse i et samfunn med disse utfordringene?

Universitetene skal utdanne kommende generasjoner av samfunnsbevisste, engasjerte borgere, som ikke bare skal uteksamineres med noen ferdigheter, men også med noen tydelige verdier. De skal ikke bare utføre arbeidsoppgaver, men stille gode spørsmål om tiden vi lever i og bidra til å finne helt nye løsninger.

Vi skal ha god dialog med dagens arbeidsgivere slik at vi utdanner attraktive kandidater. Oslo kommunes Campus-plan som har som mål å kople kunnskap, arbeidsliv og byutvikling, og som anerkjenner viktigheten av fysisk nærhet for samspillet melom akademia, næringsliv og offentlig sektor, vil komme både arbeidsliv og universitetet til gode. Samtidig må vi tenke i et mye lenger tidsperspektiv. Det var ikke næringslivet som sørget for at objekt-orientert programmering ble utviklet ved UiO. I dag er det en betydelig del av det digitale samfunns grunnmur.

Gitt dette: hva slags kompetanse er det viktig at vi gir våre studenter?

Det første er evnen til kritisk tenkning. Skal vi utvikle et bærekraftig samfunn må vi kunne tenke fritt, nytt og på tvers av etablerte grenser, systemer og modeller.

Det neste er evnen samarbeid. En bærekraftig global utvikling krever samarbeid på tvers av fagdisipliner, på tvers av sektorer og landegrenser. Derfor er det så viktig at vi har gode samarbeid med ulike deler av arbeids- og organisasjonslivet. Derfor er vi også opptatt av å utvikle sterke allianser med universiteter i inn-, og spesielt utland. Vi søker nå å etablere en Europeisk universitets allianse med sterke universiteter i hele Europa.

Det tredje er beregninger. På UiO kaller vi det Computing in Education, og vi har som mål at det skal inngå i utdanningene generelt. Ved å lære om koding og programmering blir studentene utviklere og ikke bare forbrukere. Men det er ikke bare teknologien som er viktig å forstå. Vi må også forstå samspillet mellom menneske og maskin, og hvilke etiske dilemma vi kan møte når feks kunstig intelligens teknologien utvikles videre. (Sten Ludvigsen og Morten Dæhlen har langs disse linjer foreslått en strategi ikke for kunstig intelligens, men for inkluderende intelligens.)

Det fjerde er å lære å lære hele livet. kravet til omstilling øker, og det blir viktigere å kunne oppdatere/omskolere seg raskt. Vi skal utdanne kandidater som har kunnskap for fremtiden. Vi må gi dem en kognitiv grunnmur som gjør at de er attraktive ikke bare for jobb nummer 1, men for jobb nummer 2 og 3 og 4. For endringer i arbeidslivet får vi, om vi vil det eller ikke.

Det femte handler om kulturforståelse og perspektivrikdom. Velfungerende markeder er avhengig at tillit og at vi har kunnskap om hverandre. Språk- og kulturforståelse er viktig for å gjøre business, for å åpne nye markeder og for å sikre gode relasjoner mellom land. Våre studenter må evne å se verden gjennom «de andres» øyne.

Universitetet i Oslo er et europeisk ledende universitet - et breddeuniversitet, og nettopp det mener jeg er vår styrke i en tid med mange komplekse problemstillinger. Samfunnet trenger humanister, samfunnsvitere, medisiner og realister/teknologer. Vi trenger ikke minst teknologer som forstår samfunnet, og humanister og samfunnsvitere som forstår teknologien. Dette er nettopp styrken til et breddeuniversitet. Å utdanne kandidater som i tillegg til spesialkompetnse har god helhetsforståelse og kan sette sitt fag i en større kontekst; som er samfunnsbevisste og samfunnsengasjerte.

Av Svein Stølen
Publisert 3. apr. 2019 00:18 - Sist endret 3. apr. 2019 07:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.