En gambling med verdensarven!

Regjeringen må vise at den har like stor omsorg for den nasjonale skatten som tilhører oss alle, som den har for skattene til Norges aller rikeste. Den må bevise at «Norges viktigste verdensarv» er minst like viktig som bompenger. Det skriver VG i dag på lederplass, og viser til min kronikk lørdag som poengterer at vi må ta de dramatiske sprekkdannelsene vi ser i skipene alvorlig. Kronikken er gjengitt under.

Vikingskipene er norsk kulturarv i verdensklasse. De er ikoner for Norge som pyramidene er ikoner for Egypt. Men mens pyramidene står rimelig støtt, brytes skipene stadig raskere ned. Snart er det for sent å redde kulturarven.

Vikingtidsmuseet er en megasuksess. Arkitekt Arnstein Arneberg forestilte seg om lag 40 000 besøkende hvert år da han tegnet Vikingskiphuset på 1910-tallet. Men vikingtiden fascinerer. Kombinasjonen av verdensarven i seg selv og arbeidet med å utvikle museet har ført til at mer enn 530 000 personer besøker det unike museet årlig. 

Nå blinker varsellampene. For hver dag som går minsker sjansene for at vi også i fremtiden kan ta imot verdens statsledere og engasjerte turister i alle aldre fra hele verden til et fantastisk museum. 

Foreldede støttesystemer, vibrasjoner og klima er de største truslene mot skipene. Skipene brytes ned og treverket sprekker opp. Vi vet at disse nedbrytningsprosessene går stadig fortere. Vi sier det høyt og tydelig: skipene kan rett og slett kollapse – raskt og uten forvarsel.

Dagens visuelt fantastiske museum har et støttesystem for skipene som holder dem oppe, men som samtidig skaper store spenninger i treverket. Dagens bygg lar oss heller ikke kontrollere temperatur og luftfuktighet godt nok. De siste årenes inngående undersøkelser med 3D-skanning viser urovekkende endringer på både Osebergskipet og Gokstadskipet, i form av deformasjoner og sprekkdannelser. Disse oppstår fordi spenningsnivåene i konstruksjonen overgår materialenes tåleevne, med påfølgende omfordeling av spenninger og potensial for nye sprekkdannelser. Endringen er irreversibel og vil ende med kollaps – skipene vil bryte sammen over sine egne støtter. 

Overvåking av endringene viser urovekkende hastighet på nedbrytningen. Det er i perioden 2013-2019 dokumentert endringer på opp mot 5 millimeter i løpet av en femårsperiode. Bevegelsene viser tydelig at skipet synker sammen og det er en akselererende prosess. Hovedgrunnen til endringene skyldes skipets tyngde i kombinasjon med mangelfull oppstøtting. Vektbelastningen og for spinkel oppstøtting fører til at skipsplankene sprekker opp. Sprekkene svekker treet ytterligere og akselererer nedbrytningsprosessene.

Tidsaspektet er dermed av avgjørende betydning – og nedbrytingen er ikke lineær. Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo har gjennomført akutt oppstøtting av Gokstadskipet gjentatte ganger de seneste årene, fordi stavnen og akterenden har vist kritisk deformasjon, men slik punktvis oppstøtting kan skape nye spenninger og kritiske punkter i skroget. Det er svært vanskelig å kontrollere trykkfordelingen i skroget. I dagens bygg er det umulig å utvikle støttesystemer som sikrer en forsvarlig avlastning av hele skipsskroget. Til det er underlaget feil konstruert og plassen rundt for trang.

Våre undersøkelser viser i tillegg at vibrasjoner og klima er faktorene som påvirker bevegelsene markant. Kun i et nytt bygg vil man kunne sikre stabile støttesystemer, et jevnt inneklima og vibrasjonssikring. 

Vekslende regjeringer og universitetet har lagt inn store penger for å utbedre og lappe på situasjonen. UiO har i perioden fra 1997 til i dag brukt i overkant av ca. 70 mill. kroner for å sikre kulturarven på Bygdøy. Det er i 2018 investert ytterligere 8,6 millioner i sikringstiltak. I tillegg estimerer Kulturhistorisk museum egeninnsatsen for ledelse, administrasjon og faglig utviklingsarbeid i forbindelse med nytt vikingtidsmuseum til totalt 40 mill. kroner. Det er ikke nok. Vi må nå velge en annen strategi. Vi må bygge et nytt museum for å sikre vikingskipene for framtiden.

I 2014 bestilte Solberg-regjeringen utredning av nytt museumsbygg for vikingskipene på Bygdøy. I 2018 fikk regjeringen overlevert et kvalitetssikret prosjekt for nybygg – innbefattet ny sikring av skipene – i forlengelsen av det gamle. I Granavolden-erklæringen fra 2019 har regjeringen Solberg lovet at de vil starte bygging av et nytt Vikingtidsmuseum på Bygdøy i sin periode. Nå venter vi på bevilgningen som gjør at vi kan starte bygge- og sikringsprosjektet. Vi må detaljplanlegge sikring og flytting av skipene og forhåpentligvis sette spadetaket i jorda for nytt museum om 2-3 år. 

Det haster. Vi plikter som samfunn å ta vare på skipene som betød så mye for utviklingen i Nord-Europa for tusen år siden, og som er vår viktigste verdensarv. Når statsbudsjettet legges frem 7. oktober forventer jeg at regjeringen følger opp sin egen plattform, og foreslår byggestart for nytt Vikingtidsmuseum. Noe annet vil rett og slett være gambling med verdensarven!

 

Av Svein Stølen
Publisert 25. aug. 2019 17:07 - Sist endret 25. aug. 2019 17:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.