En tydeligere SFF-politikk

Forskningsrådets ordning med Sentre for fremragende forskning (SFF) er svært viktig for Universitetet i Oslo, og vi tør påstå, for samfunnet.

Illustrasjon fra en av UiOs SFFer, Ritmo.

SFFene tildeles på grunnlag av faglig kvalitet alene, og danner grunnlaget for mange viktige vitenskapelige funn. UiO har hittil 40 prosent av de 44 sentrene som er tildelt. Gjennomgangen av hva UiOs SFFer har oppnådd viser at ordningen har vært vellykket, men at det også er utfordringer i håndteringen av disse sentrene. Derfor har vi nå etablert en tydeligere politikk for SFFene ved UiO.

Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet har etablert ulike senterordninger  som virkemidler for å heve kvaliteten på norsk forskning, høyere utdanning og innovasjon, og for å utvikle forskningsinstitusjonene. Forskningsrådet har en forventning om at SFFene skal sørge for flere fremragende miljøer ved norske institusjoner, og de forventer at sentrene ivaretas etter endt senterperiode. Fra et institusjonelt ståsted er det, ikke minst fordi institusjonene totalt sett dekker mer enn halvdelen av finansieringen, en tydelig forventning om at sentrene skal gi varige institusjonelle effekter. I sum betyr dette at sentrene ikke nødvendigvis integreres i institusjonen som permanente enheter, men at sentrene og vertsenhetene benytter de store ressursene de tildeles fra Forskningsrådet og vertsinstitusjonen til å utvikle varige, sterke miljøer som gir tydelige ringvirkninger i institusjonen.

Fra åpningen av SFFen Ritmo.

Gjennomgangen av hva UiOs SFFer har oppnådd (presentert for styret i mai 2018) viser at ordningen bidrar sterkt til universitetet, til sektoren og til samfunnet. Sentrenes utvikling preges av en stor grad av faglig fornyelse. Dette kommer til uttrykk gjennom en rekke høythengende ERC- og FRIPRO-tildelinger, nasjonale- og internasjonale priser samt rekruttering av nye, fremragende forskningstalenter både fra inn- og utland. Samtidig viser kartleggingen at SFFene er arnesteder for flere andre typer sentere.

Utfordringer i håndteringene av disse sentrene i praksis viser hvor  viktig det er å legge best mulig til rette for samvirket mellom senter og institusjon. Vi ønsker i enda større grad å utnytte de sentrene vi klarer å få finansiert i en steinhard nasjonal konkurranse, til å utvikle UiO. Vi må ta vare på aktiviteter, kultur, nettverk, internasjonal synlighet og «omdømme» som sentrene bidrar med.

Derfor har vi etablert en ny politikk med retningslinjer/anbefalinger for organisering og styring, for finansiering, for tilretteleggingen av bygg og infrastruktur og for senterenes etterliv. Denne politikken tar og må ta hensyn til universitetets mangfold og ulikheter i økonomisk handlingsrom. Derfor er mange av politikkpunktene anbefalinger og ikke regler.

I dialogen med våre senterledere var det ett siste punkt som fikk størst tilslutning. Det handler om administrativ tilrettelegging.

Fremragende forskning fordrer gode administrative rutiner, systemer og ikke minst godt personale og støtteapparat. Vår kartlegging ved UiO avdekket til dels velfungerende administrative rutiner og systemer, men også her er det potensial for forbedring. Det er spesielt viktig å sørge for at vi finner frem til gode løsninger for våre eksisterende og fremtidige tverrfaglige sentre. Denne type sentere har noen særskilte praktiske utfordringer knyttet til administrative systemer som eksempelvis budsjettering, SAP, reiseregninger, IT -drift, avtaleverk og ePhorte.

For å møte utfordringer hos nye og eksisterende sentre, etableres det en administrativ «Task force» som skal bidra til problemløsning for utfordringer enhetene selv ikke enkelt løser. Vi vil ikke minst sørge for å utnytte UiOs totale erfaring gjennom overføring av «godpraksis» spredning av kunnskap. Budsjettering av tverrfaglige sentere vil måtte være en viktig problemstilling for arbeidsgruppen.

SFFene er spesielt viktige for en institusjon med UiOs karakter, og politikken er derfor utviklet for disse. UiO har i mindre grad lykkes innen Forskningsrådets ordning for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som krever industriinvolvering. Her ønsker vi  å lykkes bedre med og jobbe videre med.  Her er det kanskje andre tiltak som vil gi større effekt. I tillegg kommer senterordningen for fremragende utdanning (SFU) hvor vi naturlig nok bør hevde oss godt. Mer tematiske sentere er dessuten etablert innen miljøvennlig energi (FME), og flere slike typer tematiske sentere er på trappene. Selv om disse retningslinjene for SFFer i noen grad kan ha overføringsverdi til andre typer sentere må dette vurderes i hvert enkelt tilfelle. Spesielt gjelder det anbefalingene knyttet til involvering i ledergrupper og økonomiske bidrag.

 

 

Av Svein Stølen, Åse Gornitzka
Publisert 20. mars 2019 09:06 - Sist endret 23. mars 2019 08:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.