Enfoldig om styrt mangfold i forskning

FrP vil stille politisk krav til "meningsmangfold" i forskningen på innvandrings-, integrerings og kriminalitetsområdet. Utspillet viser med all tydelighet at vi heller ikke i Norge kan ta den akademiske friheten for gitt. Angrep som dette truer ikke bare universitetet og forskningen, men også det liberale demokratiets kjerne, skriver jeg i dag i Klassekampen.

Bildet kan inneholde: avis, avispapir, tekst, utgivelse, nyheter.

Vi ser en urovekkende utvikling. Det er lett å forferdes over knebling av ytringsrommet i Tyrkia, av nedleggelsen av the Central European University og av kjønnsforskning i EU-landet Ungarn. Kanskje blir vi mer skremt av Nigel Farages lovnad om å legge ned europeiske studier ved britiske universiteter ved valgseier, men vi må tydeligvis vokte oss vel selv også her på berget.

Politiske krav om meningsmangfold i forskningen fremsatt av FrPs innvandrings- og integreringsutvalg er ikke bare urealistisk og vanskelig gjennomførbart, men også direkte farlig. Hvor kommer neste angrep på forskning og kunnskap? Er det klimaforskningen, kjønnsforskningen, økonomisk forskning eller samferdselsforskningen som det skal stilles politiske krav til? Hvor vil politikere av ulike farge og valører ved neste anledning ønske seg «mer seriøs og upolitisk forskning» eller uttrykke mangel på «overdreven tillit», og derved også finne det opportunt å stille krav til Forskningsråd og universitets- og høyskolesektoren.

Det er selvsagt ikke slik at forskere alltid trekker de riktige konklusjonene eller er hevet over kritikk. Forskningen i seg selv og dens kvalitet og troverdighet bygger på kritikk. Men oppstår det tvil om forskningens uavhengighet, vil det også sås tvil om dens konklusjoner og derved dens verdi. Derfor må forskningen utføres i tråd med god forskningspraksis og -etikk og hele tiden utfordres i en kontinuerlig prosess. Det er få ja/nei svar i forskningen.

Det er imidlertid en uhyre farlig grense som krysses når politikere eller myndigheter forsøker å vri forskningen, eller resultatene av denne, i retning av politiske mål. Derfor vedtok Europaparlamentet et sterkt forsvar for den akademiske friheten så sent som i 2018. Teksten understreker hvor viktig akademisk frihet er for demokratiet, for individuell frihet og for samfunnets samlede evne til fornyelse. En omfattende liste med anbefalinger for å sikre støtte til, og beskyttelse av dem som utsettes for begrensninger i sitt akademiske arbeid ble presentert. Forsvaret av akademisk frihet inngår i kampen for grunnleggende demokratiske verdier - en kamp som må kjempes i det daglige og som stadig blir viktigere.

Det vil alltid være spenningsforhold i et demokrati. Mellom samtidige og fremtidige interesser, mellom majoritet og minoritet, mellom sentrum og periferi. Likevel tjener ingen på at det stilles spørsmål ved verdien av kunnskap. Denne kunnskapen må utvikles i et system uten politisk styring av selve kunnskapsdannelsen. Den må være fri, kritisk og uavhengig. Som Robert Post ved Yale Law School har uttrykt det; akademisk frihet er the price the public must pay in return for the social good of advancing knowledge.

Av Svein Stølen
Publisert 23. juli 2019 16:08 - Sist endret 24. juli 2019 08:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.