Grønt er ikke automatisk rettferdig

Klimaendringene krever grønn omstilling. Hvordan kan forskning bidra til at den blir inkluderende og bærekraftig for både klima, økonomi og samfunn? Vår tverrfaglige satsing UiO:Energi inviterer til konferanse hvor fagfolk fra inn- og utland stiller til debatt.

Studier viser at innføring av nye energitiltak og -teknologier kan bidra til å forsterke sosial ulikhet. Klimatiltak kan også skape mye politisk uro – og dermed kanskje ikke få virke like effektivt som planlagt – dersom de ikke har aksept blant ulike samfunnsgrupper som blir berørt. Vi har sett det i striden rundt både bomringer og vindkraft.

På konferansen UiO:Energiforum 2019, som går av stabelen i neste uke, står grønt skifte og sosial rettferdighet sentralt på agendaen. Medarrangør er UiOs nye forskningssenter Include, som skal jobbe med problematikken fra et samfunnsvitenskapelig ståsted og i samarbeid med både kommuner, fylkeskommuner, energiselskaper, organisasjoner og private aktører. Komplekse utfordringer krever mangefasettert innsats på tvers av fag og sektorer.

En lokal satsing med global dimensjon

Da UiO:Energi ble opprettet i 2012, var det som et verktøy for UiO til å fremme nye måter å bruke energi på for å redusere klima- og miljøproblemene. Satsingen bringer sammen juss, samfunnsvitenskap, humaniora og naturvitenskap – både ved UiO og eksternt – og leverer på en rekke bærekraftmål sammen med de to andre tverrfaglige satsingene våre.

UiO:Livsvitenskap bidrar til bærekraftmål 3 (God helse), 14 (Liv under vann) og 15 (Liv på land). UiO:Norden henger sammen med mål nummer 16 (Fred og rettferdighet). Mens UiO:Energi knytter primært an til bærekraftmål 7 (Ren energi for alle), 11 (Bærekraftige byer og samfunn) og 13 (Stoppe klimaendringene).

Skjønt om vi løfter blikket og ser på hva tilgang til ren energi kan bety ulike steder i verden, blir det klart at energisatsingen vår også handler om liv på land, god helse, utdanning, likestilling og mindre ulikhet. Dypest sett altså om rettferdighet.

Løser flere problemer på én gang

Om lag 1 milliard mennesker her i verden har ikke tilgang til elektrisitet. Hvert år mister rundt 4,3 millioner livet i sykdommer som forårsakes av helseskadelig os fra parafinlamper og åpne ildsteder hvor det lages mat – flere enn dem som dør av aids og malaria. Kvinner og barn under fem år rammes spesielt hardt, fordi de oppholder seg mest hjemme. Høyt forbruk av fyringsved og trekull bidrar også til avskoging og klimagassutslipp.

Hvilken forskjell gjør så tilgang på ren energi i slike samfunn?

  • Fornybar energi avgir ikke skadelig røyk og os hjemme hos folk. Det betyr bedre helse og færre for tidlige dødsfall.
  • Utgifter til parafin kan spise opp 10-20 prosent av et husholdningsbudsjett. Ren og fornybar energi er penger spart. De kan brukes på mer og bedre mat, eller skolepenger. Det betyr flere barn på skolen, ikke minst flere jenter.
  • Barn trenger skikkelig lys for å gjøre lekser. Lamper koblet til solcellepaneler på taket, gir dem det. Tidligere studier fra Bangladesh viser at barn som får elektrisk lys hjemme, bruker én time lenger tid på lekselesing og går flere år på skolen.
  • Tilgang på energi er en forutsetning for næringsvirksomhet og jobbskaping. Utbygging av desentraliserte og fornybare energiløsninger i fattige land, som for eksempel små og mellomstore sol- og vindkraftverk, kan bidra til en velstandsutvikling som også er bærekraftig og inkluderende.

Skal sørge for at kunnskap tas i bruk

Energifattigdom finnes i ulik grad også i Europa, til og med i Norge. Og begrepet «energirettferdighet» har for alvor etablert seg i den offentlige diskursen. Klimatiltak som påvirker enkeltmenneskers liv, kobles stadig oftere til en debatt om økende sosiale og økonomiske forskjeller.

Her hjemme har det handlet om bompenger, vindkraft og Tesla-avgifter. Men det grønne skiftet er også en kamp om hvor mye av de fossile ressursene som må bli liggende i bakken. Om fremveksten av nye næringer og innovativ omlegging av gamle. Om smarte løsninger for måten vi lever, bor, reiser, studerer, jobber, forbruker og forholder oss til hverandre på. Og ja, om nødvendige tiltak som vil kreve noe av oss alle – som individer, samfunn, stat og del av et globalt fellesskap.

UiO skal være tilstede i debattene og ved de mange korsveiene for å tilby våre kunnskapsbaserte løsninger og bringe aktører sammen for en rettferdig og bærekraftig utvikling.

Slik vi blant annet gjør med satsingen UiO:Energi og forskningssenteret Include.

 

Av Svein Stølen
Publisert 22. nov. 2019 13:48 - Sist endret 3. des. 2019 09:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.