Spadetak for livsvitenskap

Til alle tider har menneskeheten undret seg over hva liv er, hvordan det oppstår og hvordan det utvikler seg. Hva er det som gir mennesket bevissthet - evne til å tenke, huske og planlegge. Hva er det som fører til verdens store epidemier? Hvorfor reduseres biomangfoldet stadig raskere? Hvordan kan vi mette verdens stadig økende befolkning?

Byggherredirektør i Statsbygg, Synnøve Lyssand Sandberg, forskningsminister Iselin Nybø og rektor Svein Stølen viser modellen. 

Spørsmål som dette forklarer hvorfor vi er opptatt av vitenskapen om liv; livsvitenskap. I dag markerte statsminister Erna Solberg starten på byggingen av vår nye nasjonale storstue for Livsvitenskap her på Universitetet i Oslo.

I det nye Livsvitenskapsbygget skal vi få til nytt samarbeid og samspill. Forskere skal møtes på tvers av faggrenser. Forskere skal møte andre sektorer - som næringsliv. Sammen skal vi utfordre vår forståelses yttergrenser. For vitenskapelig fremskritt, for innovasjon og for entreprenørskap. For alle former for verdiskapning; den som metter menneskehetens undring, den som sikrer en bærekraftig utvikling av verden og den som skaper nytt næringsliv - arbeidsplasser.

Fremtidsrettet fag og bygg

For meg er dette en spesiell dag. Jeg ble ansatt som førsteamanuensis som 31 åring - og jeg ble umiddelbart involvert i arbeidet med renoveringen av Kjemisk institutt. Slik gikk det aldri. I stedet har vi nå planlagt et langt mer fremtidsrettet bygg der vi bygger ned faggrenser og våre kjemikere skal utfordre kunnskapens grenser ved å gå i partnerskap med farmasøyter, informatikere, medisinere, samfunnsvitere og humanister.

Bygget skal legge til rette for at forskere fra forskjellige fagretninger møtes. Det skal også legge til rette for at næringslivet får tilgang til infrastruktur og universitetets kloke hjerner. At våre kloke hjerner utfordres av kloke hjerner utenfor universitetet. Og viktigere enn noe - vi må sikre at kandidatene vi utdanner i denne smeltegryten er kunnskapsrike, innovative, samarbeidsdyktige og skapende.

Innovasjon og verdiskaping

Vi vet at denne måten å jobbe på skaper nye muligheter. Norske forskere er i verdensklasse innenfor kreftforskning, immunologi, innen forståelsen av evolusjon, innen nevrovitenskap. Dette må utnyttes. Store finansielle institusjoner, som Citigroup, anslår at markedet for immunterapi mot kreft kan vokse til 35 milliarder dollar i 2025, og at slike medisiner vil bli brukt i 60 prosent av all kreftbehandling.

Og vi lykkes allerede i dag. Algeta er en av de største suksessene innen farmasøytisk forskning og bioteknologi i Norge. Selskapet ble solgt til tyske Bayer for 17,6 milliarder kroner i 2013 og har skapt over 160 nye arbeidsplasser bare i Norge. Det hele startet ved UiO.

Det er for å oppnå slike gjennombrudd vi vil utvikle bygget og regionen til en kunnskapsakselerator til hele nasjonens beste. For fremskritt, innovasjon og verdiskapning. Slik skal vi bidra til et bærekraftig velferdssamfunn, i en tid der Norge må se i nye retninger for verdiskaping.

Vi bygger et bygg som vil representere enn ny tidsalder for UiO og for vårt samspill med samfunnet. Regjeringens investering forplikter. Derfor er Livsvitenskap den største og viktigste satsingen ved Universitetet i Oslo. Derfor er dagen i dag en merkedag for historiebøkene. Gratulerer med dagen!

Av Svein Stølen
Publisert 8. feb. 2019 15:20 - Sist endret 11. feb. 2019 08:01
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.