Den enkelte ansattes akademiske frihet skal beskyttes

I forslaget til ny Universitets- og høyskolelov som nå er på høring, presiseres det at institusjonenes ansvar for å fremme og verne om akademisk frihet, også omfatter ansvar for den enkelte ansatte som benytter denne friheten. Dette er både riktig og viktig.

Pride Parade 2018 Representanter for UiO samlet bak en banner der det står fryktløs kunnskap

Den enkelte forskers akademiske frihet er tema i ny UH-lov. Kjønn og seksuell legning er et tema som historisk og i nåtiden viser at dette er en viktig og riktig presisering. Foto: Jarli&Jordan/UiO

Vi ser press på forskningens frihet og på ytringsrommet fra ulike hold. Det er flere grunner til å rope varsko. Presset kan komme fra innsiden, fra universitetsansatte og studenter som mener de har krav på beskyttelse mot spesifikke ytringer. Det kan komme fra samfunnets makthavere, som ikke setter pris på kritisk korrektiv til myndighetene og andre maktbaser i samfunnet, og det kan komme fra ulike grupper med økonomiske, politiske eller ideologiske motiver.

Førsteamanuensis Katerini Storengs erfaringer med innblanding i forskning som skulle evaluere effekten av et britisk bistandsprosjekt for å hindre at kvinner dør fra utrygg abort, er et viktig eksempel. Donoren og brukerpartnere, i dette tilfellet internasjonale NGOer, brukte med viten og vilje etiske og metodologiske argumenter for å stoppe essensiell og kritisk forskning. Forskningsføljetongen om habilitet og uavhengighet i forskningen på laks og sjømat i 2017 og 2018 viser en annen fasett; vanskeligheter med å håndtere press fra en stor og betydningsfull næring.

Dette er advarsler vi skal ta høyst alvorlig. Universiteter er, i likhet med et uavhengig rettsvesen og frie medier, viktige bærebjelker i et demokratisk samfunn. De fungerer best når friheten i faglige spørsmål er ivaretatt og blir respektert.

Det betyr ikke at akademia skal arbeide i isolasjon. Forskningen skal være åpen og utvikles i samspill med samfunnet for øvrig. I medisinsk forskning har samspillet mellom pasientforeninger og forskningsmiljøer lange tradisjoner, og er ikke minst viktig for å få ressurser til forskning som kan gi bedre livskvalitet for pasientgrupper og deres pårørende. Mye står på spill for disse gruppene. Men det er viktig å vokte hvordan dette samspillet ser ut i hverdagen; akademisk frihet, med tydelige forskningsetiske lover og normsett, må gjelde også for denne relasjonen.

Generalsekretær Olav Osland i Norges ME-forening har tatt standpunkt til hva det bør forskes på. «Vi har gått inn for at vi støtter biomedisinsk forskning, vi ønsker mer av den typen forskning og vi mener at forskning på psykososiale forhold har fått for mye midler i mange år», sier han. Dette er legitime synspunkter – interessenters interesse i hvordan forskningsressurser fordeles er del av en forsknings- og helsepolitisk debatt. På det annen side er en underskriftkampanje (ikke i regi ME-foreningen) rettet mot Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk - komiteer som skal vurdere forsvarlighet, nytte versus risiko ved forsøket og personvern før det blir gitt en godkjenning - for å påvirke spesifiserte prosjekter, å gå for langt.

Det kan ha en høy pris å forske på kontroversielle samfunnsspørsmål. Derfor er det riktig at Universiteter og høyskoler skal fremme og verne om akademisk frihet, og om de ansattes utøvelse av denne. Forskere skal ha frihet til å velge spørsmål og metoder innen etiske normer – som også omfatter hensyn til hvordan forskningen påvirker dem det forskes på. Her er regelverket strengt. Prosjekter vurderes også av fagfeller og finansiører. Deretter har forskerne plikt til å legge frem sine resultater og bli utsatt for kritikk og motargumenter, men med saklighet som rettesnor.

Innlegget ble først publisert i Khrono.

Av Svein Stølen
Publisert 20. mai 2020 09:06 - Sist endret 20. mai 2020 22:38

Fint innlegg med fine poenger. 

Det er derimot noen faktafeil her:

Norges ME forening har ingenting med undeskriftskampanjen til REK. Den var et Privat initiativ, tilfeldigvis delt i likemannsgrupper hos MEforeningen.

Denne aktuelle underskriftskampanjen har heller ikke som hensikt å stoppe forskning, men å sette fokus på metodikk i aktuell studie, med mål om objektive måleparametere.  Å stoppe forskning ville naturligvis vært uakseptabelt. (link til kampanjen: https://www.underskrift.no/vis/7935) 

s1413922@bi.no - 20. mai 2020 16:44
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.