Fremragende sentere fremmer fremragende forskning

Opprettelsen av en norsk senterordning for Fremragende Forskning i 2002 var et modig skritt som brøt med våre mer egalitære tradisjoner. Avgjørelsen setter spor etter seg på en ganske fundamental og positiv måte, og SFFene utgjør nå et viktig fundament i vår forskningsfinansiering.

Bildet kan inneholde: snapshot.

SFF-ordningen har lagt til rette for fremragende forskning, sier en internsjonalt gruppe. Foto: UiO/Anders Lien

SFF-ordningen har bidratt til å fremme kvaliteten av det norske forskningssystemet. Det sier en internasjonal komite som har evaluert ordningen. Konklusjonene og rådene bør både sektoren og beslutningstakere merke seg.

Sjenerøs, langsiktig og fleksibel finansiering, tildelt på grunnlag av internasjonale fagfellers vurdering av vitenskapelig kvalitet, og eminente senterledere har vært avgjørende, sier komiteen, som i en tid hvor konsulentbransjen ofte analyserer kunnskapssektoren, består av sterke fagfeller; fra Cambridge, Oxford, ETH og to ganger Universitetet i København.

Rådet fra fagfeltene er entydig og klart:

Viderefør SFF-ordningen for fremragende, transformativ og banebrytende forskning som et tiårig program for alle forskningsfelt og bevar kvalitetskriteriene som hittil er brukt for å oppnå banebrytende nysgjerrighetsdrevet forskning. Senterordningen bidrar til et av hovedmålene i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning; den bidrar til å utvikle verdensledende forskningsmiljøer i Norge. Ordningen har blitt en krumtapp av et virkemiddel for fremragende forskning og står seg meget godt som komplement Forskningsrådets virkemidler for individorienterte prosjekt, heter det i evalueringen. 

SFF-ordningen tjener altså godt sitt formål om å fremme det fremragende. Ofte settes forskning uten tematiske begrensninger opp mot «nytte», men også her viser SFF ordningen sin styrke. Senterene har hatt «samfunnsmessig betydning gjennom kommersialisering, patenter og «spin-offs» og involvering i produktutvikling, nye metoder og tjenester, og translasjonsforskning med forbedret klinisk praksis og bedre pasientbehandling på sykehus. Noen sentre har påvirket både norsk og internasjonal politikk gjennom konsulent- og rådgivningsvirksomhet». Parallellen til EUs ERC-ordning, som forøvrig bidrar langt mer til antallet patenter fra EUs samlede forskningsinnsats enn andelen av budsjettet skulle tilsi, er åpenbar.

Så ser vi da også at sentrene har vært bemerkelsesverdig vellykkede når det gjelder å trekke ERC-bevilgninger til Norge – et tydelig tegn på fremragende forskning. Ikke minst gjelder det ERC Starting Grants, og sentrene får gode skussmål for sitt engasjement for å gi unge forskere den best mulige opplæringen, både individuelt og samlet. Her har SFFene gått foran og vært en rollemodell for resten av universitetet.

Komiteen har også noen bekymringer. Ikke minst understreker evalueringskomiteen at det er avgjørende at utvelgelseskriteriet er kvalitet, og de problematiserer at kriteriene nå ser ut til å endres. De frykter at det vil legges mer vekt på sentrenes potensielle virkninger og effekter (impact) og gjennomføring (implementation). Viktigheten av senterenes frihet blir understreket. Komiteen mener SFF-ene fortsatt bør ha full akademisk frihet, inkludert valg av forskningstema, mål, hypoteser, metoder og tilnærminger, samt ubetinget frihet i valg av publiseringskanaler. Et aldri så lite stikk til en Plan-S-ivrig oppdragsgiver, og et råd det er verd lytte til og reflektere over - særlig sett i lys av arbeidet med ny UH-lov.

Universitetene får også tydelige råd; det anbefales å dele «beste praksis» og sørge for fleksibilitet i håndteringen av sentrene, spesielt for tverrfaglige sentre og sentre som er forankret i mer enn én administrativ enhet.

Etterlivet til senterne er også et tema komiteen er opptatt av; kompetanse i sentre som er i verdensklasse og produserer vitenskapelige resultater av stor betydning for verdenssamfunnet, bør beholdes. Derfor anbefaler de at en løsning for «de mest fremragende av de fremragende» bør vurderes med midler utenfor den ordinære SFF-ordningen.

Konklusjonene i evalueringsrapporten støtter i betydelig grad våre egne vurderinger vi la fram for UiOs styre i mars 2019. Vi konkluderte med at ordningen har vært vellykket, men at det også er utfordringer i håndteringen av disse sentrene. Derfor etablerte vi en tydeligere politikk for SFFene. For å møte utfordringer hos nye og eksisterende sentre, etablerte vi ikke minst en administrativ «task force» som skal bidra til problemløsning for utfordringer enhetene selv ikke enkelt løser.

Evalueringen er viktig for oss - og positiv. SFFene er viktige for oss. Ikke minst fordi vi selv totalt sett dekker mer enn halvdelen av finansieringen. Ved etableringen av SFF-IV benyttet vi for eksempel over 227 millioner kroner på å bygge om i overkant av 9000 m2 arealer for seks nye SFFer (og ett nytt Senter for fremragende utdanning, samt LINK). Dermed har vi naturlig nok en tydelig forventning om at sentrene skal gi varige institusjonelle effekter. Det gjør de!

Vi er glade for at den internasjonale evalueringen har kommet til samme konklusjoner som vi selv gjorde. Da er det bare å jobbe systematisk videre med søknadene mot SFF-V. Her skal vi også bidra til at kjønn og mangfold blir mer balansert. Det var heldigvis ikke vanskelig å nå målet om 40 prosent kvinnelige senterledere blant fagmiljøene som har tatt mål av seg til å søke.

 

Les hele evalueringen her

Av Svein Stølen, Åse Gornitzka
Publisert 2. juni 2020 11:39 - Sist endret 2. juni 2020 12:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.