Fri og uavhengig forskning er en del av vår beredskap

Dagbladets leder kritiserer 24.4 Forskningsrådets utkast til ny strategi for å legge for lite vekt på grunnforskning, «den livsviktige letingen etter kunnskap ingen vet at de trenger.» Denne kritikken har også UiO gitt i sitt høringsinnspill. Koronakrisen viser med all tydelighet hvor viktig den frie og uavhengige grunnforskningen er.

Bildet kan inneholde: maleri, kunst, akvarellmaling.

Alma Mater uttrykker selve universitetet; her trekkes linjene tilbake til Universitetet i Bologna, som opprinnelig het Alma Mater Studiorum (grunnlagt i 1088). Barna i bildet utforsker verden, og slik beskrev Munch moren som gir næring til barna: “Alma Mater er fremdeles alma mater, men kan osså bety Moder jord – Det er symbol på de mer ydre grenser af videnskaben… Hun gir videnskabens melk”. Se mer om Munchs aulamalerier her.

Som Bruno Canard, direktør for Frankrikes National Centre for Scientific Research (CNRS), har uttalt «vi hadde ikke måtte lete så lenge etter en koronavaksine dersom Europa hadde investert i mer grunnforskning.» Dyp kunnskap avgjørende for å finne løsninger på store samfunnsutfordringer. Det tar lang tid å bygge opp denne type kunnskapsmiljøer. For Forskningsrådet, som Norges eneste forskningsråd, er det særlig viktig at man forvalter betingelser for grunnleggende forskning på en god måte. At vi har et stort kunnskapsreservoar er en del av vårt samfunns beredskap.

Forskningsrådets utkast til strategi har i innledningsteksten en klar og god referanse til forskningens egenverdi. Kampen for respekt for kunnskap og forskningens uavhengighet og for sterke, uavhengige akademiske institusjoner blir beskrevet som en kamp «vi ikke har råd til å tape». Dette perspektivet er jeg helt enig i. Men Forskningsrådets strategiutkast behandler likevel gjennomgående grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon i samme ordelag og under samme overskrift, som om det var samme sak. Virkemidler og prioriteringer som støtter opp under grunnleggende forskning får ingen selvstendig plass i strategien og det fremkommer ikke hvilke strategiske grep som skal tas for å vinne kampen for forskningens uavhengighet og integritet – fri kunnskapsutvikling, langsiktighet og kvalitet i forskningsinnsatsen. Det mest forpliktende står under overskriften «grensesprengende forskning og innovasjon», at «dedikerte virkemidler for fremragende, banebrytende forskning og radikal, dristig innovasjon kan dermed være nødvendig». «Kan» være nødvendig? Dette er langt fra forpliktende nok for et forskningssystem med høye vitenskapelige ambisjoner.

Forskningsrådet har riktignok, som Forskningsrådets direktør John Arne Røttingen påpeker i sitt svar 28.4, flere oppgaver enn å hegne om grunnforskningen. Det er legitimt, viktig og riktig. Men det er balansen UiO, og flere med oss, er bekymret for. Likeledes hvordan Forskningsrådet kan holdes ansvarlig for hvordan hensynet til grunnleggende forskning ivaretas i bevilgningspraksisen  Grunnforskningens egenverdi er kanskje ikke så «juicy» i det daglige, men den er livsviktig når det gjelder.

PS: For øvrig håper jeg det er en forglemmelse at strategien ikke omtaler humaniora (i strid med regjeringens vedtatte politikk om oppfølging av Humaniora-meldingen, som eksplisitt forventer at humaniora bidrar i møtet med de store samfunnsutfordringene), juss eller forskningsetikk.

Av Svein Stølen, Åse Gornitzka
Publisert 9. mai 2020 08:09 - Sist endret 9. mai 2020 08:50
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.