Kunnskap for vår verden

2020 ble pandemiens år. Brått ble verden både et truende og uhyggelige åsted for en felles kamp mot et dødelig virus.

Innlegget er først publisert i Aftenposten 24 juli.

Bildet kan inneholde: samfunnet, ungdom, walking, team, moro.

Det jobbes iherdig for å forstå smittespredning og hvordan den kan begrenses, for å forstå mulige vaksiner, for å forstå de samfunnsmessige betingelsene for at tiltak mot virusspredning virker. Det samme gjelder konsekvensene av samfunnets nedstenging og åpning for hvordan vi lever sammen, for økonomi og politikk. Hvordan reagerer unge mennesker på krisen vi står midt i?

I dag slippes årets opptak til høyere utdanning, og vi har svar. Mange vil til helsefagene. Nåløyet et trangere enn noensinne for studier som medisin (69.0 poeng på ordinær kvote), psykologi (66.8), odontologi (66.1). Det er åpenbart gode valg. Tverrfaglighet er den andre klare vinneren. Svært sterke studenter strømmer til tverrfaglige programmer som Honours-programmet som kombinerer realfag og humaniora (67.1), til program som forener informatikk, digital økonomi og ledelse (64.0), samt til vårt nye programmet i filosofi, politikk og økonomi som fikk hele 23.6 førstevalgssøkere per studieplass. FrPs Roy Steffensen hevdet i vårens opphetede relevansdebatt at ikke mange roper etter filosofer midt i en pandemi. Studentenes valg tyder på at de tenker mer langsiktig og mer nyansert om hva slags kunnskap vår verden trenger.

Vi tror studentene gjør rett. Disiplinær kunnskap viser sin store verdi i en krisetid som dette. Vår verden har et intenst behov for tung vitenskapelige dybde. Samtidig blir betydningen av flerfaglighet og tverrfaglighet mer synlig enn på lenge. Vi må evne å snakke og arbeide på tverss av fagdisipliner og samfunnssektorer. Ikke minst gjelder det alle som er med og tar store eller mindre beslutninger; disse fattes basert på mange og komplekse spørsmål og besvares gjennom fakta, kunnskap og avveining av ulike hensyn.

Derfor må høyere utdanning gi kandidatene dyp fagkompetanse, men også sikre generiske ferdigheter; evne til samhandling, til kritisk og etisk refleksjon og bevissthet, - og digital kompetanse. Det faktum at våre kandidater skal være i arbeidslivet i mange tiår styrker argumentet. De får ikke all kompetansen de trenger for et langt arbeidsliv gjennom grunnutdanningen - kunnskapsfronten beveger seg for raskt til det. Vi må derfor både svare på arbeidslivets og kandidatenes kortsiktige behov samtidig som vi bygger en langsiktig beredskap hos kandidatene til å oppdatere og utvikle kompetansen sin gjennom hele livet.

Vi må ikke minst se framover i tid og ut av Norge. Interkulturell forståelse og samarbeid er avgjørende for å løse samfunnets problemer - de er ofte globale. Pandemien er bare ett brennende eksempel. Bærekraftsagendaen står sentralt når UiO nå tar et betydelig steg i en omfattende internasjonalisering av våre utdanninger. Vi inngår i et langsiktig og integrert utdanningssamarbeid med noen av Europas beste universiteter i den nye europeiske alliansen Circle U. Alliansen støttes av EU og ledes fra Oslo. Den rommer 335 000 studenter i syv land. I dette felleskapet står vi enda sterkere i arbeidet med å skape kunnskap for vår verden.

Av Gro Bjørnerud Mo, Svein Stølen
Publisert 25. juli 2020 20:22 - Sist endret 25. juli 2020 20:22
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.