Meningsbrytningens kunst

I Aftenposten 7. september spør Torkel Brekke og Janicke Heldal hvordan vi best kan verne om akademisk frihet ved norske universiteter. De viser til at fri meningsutveksling for forskere og studenter er under press. Det er bra at dette blir diskutert i en bredere offentlighet. Aktiv meningsbrytning er fundamentet for universitetet som institusjon, og for demokratiet. Mye står på spill om ytringsrommet blir mindre levende. En noe kortere versjon av dette innlegget er publisert i Aftenposten i dag.

Bildet kan inneholde: rød, uniform, flagg, begivenhet, arkitektur.

2 september feiret vi 209 år, og Universitetsledelsen inkludert dekanene ble som seg hør og bør avbildet. Sammen utgjør vi lederkorpset ved UiO som har et særdeles viktig ansvar for å tilrettelegge for at ytringsrommet er stort, og for åpne og opplyste samtaler. Foto: Jarli&Jordan

I Norge har vi i hovedsak vært forskånet fra eksplisitte forsøk på å begrense ytringsfriheten ved universitetene. Våre studenter og forskere står generelt godt i uenighet. Likevel må vi være årvåkne. Vi må tåle å bli eksponert for, og diskutere teorier og ideer vi er dypt uenig i. Ytringsfriheten er lett å forsvare når den verner uttalelser og tanker man selv støtter. Når den verner meninger man er dypt uenig i, er det ikke like lett. Det er like fullt nødvendig å dyrke kunsten å stå i slike uenigheter. Vi må lære å argumentere og diskutere fremfor å kreve motargumenter og motstandere ekskludert fra debatten.

På Universitetet i Oslo jobber vi derfor systematisk med å inkludere studentene i krevende spørsmål, i meningsmangfold og i vanskelige diskusjoner. Vi skal ikke skjerme dem fra dette. Å tåle å stå fram og stå i uenighet og tåle kritikk er viktig for forsvaret av ytringsfriheten, men også en forutsetning for å finne nye løsninger, og for å utfordre eksisterende sannheter.

Det kommende året skal Stortinget behandle flere saker som har betydning for universitetenes mulighet til å hegne om vår evne til å stå i og tåle reell og konstruktiv meningsbrytning. For selv om mye handler om ytringskultur, spiller også reguleringer og rammevilkår inn. Når stortingsmeldingen om arbeidslivsrelevans legges fram, må ikke bare akutte arbeidslivsbehov premieres. Generiske ferdigheter som kritisk tenkning og evne til å stå i uenighet må styrkes. Studentene må øves til å evne den ytringsplikten man har som medborger. Det handler om å skape det gode samfunnet arbeidslivet skal tjene.

Det er derfor riktig og viktig når forslaget til ny Universitets- og høyskolelov ikke bare presiserer institusjonenes ansvar for å fremme og verne om akademisk frihet, men også den enkelte ansatte som benytter denne friheten. I utøvelsen av dette ansvaret er en finansieringsmodell med betydelig basisfinansiering viktig. Det gjør at vi lettere kan være prinsippfaste dersom det i framtiden skulle komme sterkere press fra studentgrupper, ansattgrupper eller andre som ønsker beskyttelse mot kunnskap, ytringer, tekster eller lignende som de finner støtende eller utfordrende.

Til syvende og sist handler det likevel om hver enkelt av oss og det akademiske fellesskapet. Vi må dyrke og røkte dette fellesskapet hver eneste dag for å forsvare disse grunnleggende verdiene. Som ledere må vi tilrettelegge for at ytringsrommet er stort, og for åpne og opplyste samtaler. Som enkeltpersoner må vi utvise årvakenhet hver dag; i ord og i handling.

Av Svein Stølen
Publisert 18. sep. 2020 06:55 - Sist endret 18. sep. 2020 07:27
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.