Olav Thon støtter eksellent forskning og undervisning

I dag, torsdag 5. mars, utdeles for sjette gang Olav Thons faglige priser. Seremonien foregår i Universitetets aula, den starter kl. 18 og er åpen for alle. Prisene honorerer og understøtter eksellent forskning og skal også gi et løft for utdanningskvaliteten ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge.

Bildet kan inneholde: hvitkrage-arbeider, business, offisielt, virksomhet, dress.
Ole Petter Ottersen, rektor ved Karolinska Institutet og tidligere rektor ved UiO.
© UiO/Marius Hauge

Ole Petter Ottersen er tidligere rektor ved UiO, og har siden 2015 vært leder av fagrådene i Olav Thon Stiftelsen.

Olav Thon Stiftelsen har siden 2015 delt ut priser samt støtte til forskning innen de medisinske og matematisk-naturvitenskapelige fagområder. En internasjonal forskningspris belønner banebrytende forskning, mens nasjonale priser og bidrag honorerer fremragende, forskningsbasert undervisning og studentaktiv forskning på universitets- og høyskolenivå. Det deles også ut bevilgninger til nordiske forskningsprosjekter i medisin.

Den internasjonale forskningsprisen for 2020 på 5 millioner norske kroner tildeles instituttleder og seniorforsker Dr. Vilhelm A. Bohr, Laboratorium for molekylær gerontologi, Nasjonalt institutt for aldring (NIA), Maryland, USA. Vilhelm Bohr er i tillegg professor II ved Københavns Universitet.

Vilhelm Bohr er internasjonalt kjent for sin forskning på DNA-reparasjon. Dette er et meget viktig forskningsområde. Beregninger viser at det i hver celle i vår kropp skjer flere titusener skader på DNA hvert eneste døgn. For at cellene – og vi – skal overleve, må disse skadene repareres. Det er mekanismene for dette som Bohr har studert.  

Bohrs forskning på skader og reparasjon av DNA er høyst relevant for å forstå aldringsprosesser og kreft. Vilhelm Bohr har veiledet over 200 postdoktor- og doktorgradsstudenter og mange av disse har gått videre til å bli forskere og forskningsledere ved ulike universiteter rundt om i verden.

Det er umulig å skrive en blogg om Vilhelm Bohr uten å minne om at han kommer fra en familie som har markert seg sterkt innen internasjonal forskning. Både hans farfar Niels og hans far Aage var fysikere, og begge ble beæret med Nobelprisen i fysikk – Niels i 1922 og Aage i 1975. Vilhelm valgte altså medisin i stedet for fysikk, og nå får også han en pris i internasjonal toppklasse. 

Nordiske forskningsprosjekter

Olav Thon Stiftelsen har også valgt å støtte nordiske forskningsprosjekter. Det er gledelig å se hvor stor interesse det er for utlysningen av disse midlene, som denne gang er øremerket regenerativ medisin. To prosjekter får støtte i år:

«La oss lage bein – 3D-printing som et verktøy for beinregenerering», med Professor Kamal Mustafa, Klinisk odontologisk forskning, Universitetet i Bergen og Ass. professor Susanna Miettinen, Det medisinske fakultet, Tampere universitet.

«Hvordan kan vi regenerere hvit substans i den voksne menneskehjernen?», med Professor Steve Goldman, Københavns universitet og Ass. professor Goncalo Castelo-Branco, Karolinska Institutet.

Nasjonal pris for fremragende undervisning

Det er gledelig at Olav Thon har vagt å honorere undervisning av høy kvalitet og ikke bare forskning. Stiftelsens pris (500 000 NOK) for fremragende undervisning innen matematikk/naturvitenskap og medisin 2020, tildeles følgende:

Førstelektor Cathrine W. Tellefsen, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo

Professor Tom Lindstrøm, Matematisk institutt, Universitetet i Oslo

Professor Siri Fjellheim, Institutt for plantevitenskap, Fakultet for biovitenskap, NMBU

Finansiell støtte til nasjonal studentaktiv forskning

Olav Thon Stiftelsens støtte til studentaktiv forskning innen matematikk/ naturvitenskap og medisin 2020 tildeles:

Prosjektet «CardioLearn: Fremtidens kardiologi utviklet gjennom studentaktiv forskning». Ansvarlig: Førsteamanuensis Jan Magnus Aronsen, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, doktorgradsstudent Jonas Skogestad, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

Prosjektet «Hvordan bevare spesialiserte arter i en verden i endring?» Ansvarlige: Professor Tone Birkemo, Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, professor Siri Fjellheim, Fakultet for biovitenskap og professor Anne Sverdrup-Thygeson, Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, NMBU.

Prosjektet «Marin kompetanse for det 21. århundret. En ny visjon for utdanning og opplæring i maringeologi og paleoseaongrafi.» Ansvarlige: Førsteamanuensis Helga Flesche Kleiven og professor Ulysses Ninnemann, Institutt for Geovitenskap og Bjerknessenteret, Universitetet i Bergen.

I alt tildeler Olav Thon Stiftelsen NOK 30,37 millioner til priser og forskningsstøtte i 2020. Evaluering av søknader og nominasjoner gjøres av eksperter utenfor Norden (for den internasjonale prisen og de nordiske prosjektene) og utenfor Norge (for de nasjonale prisene og forskningsbevilgningene).

En lang filantropisk tradisjon

Med priser og forskningsstøtte har Olav Thon og hans stiftelse gått inn i en lang filantropisk tradisjon. Dette får meg til å stille spørsmålet: Hvor hadde Universitetet i Oslo vært i dag, uten filantropi? Private gaver var avgjørende for at universitetet kom til, og for at UiO nå er rangert blant de beste universitetene i Europa.

Vi kan gå helt tilbake til UiOs unnfangelse, i 1811. Det Kongelige Selskab for Norges Vel startet en innsamling til Universitetet i Kristiania. Resultatet ble oppsiktsvekkende godt. Det største enkeltbidraget kom fra den barnløse Bernt Anker. Dermed ble universitetsstudentene medarvinger til en av landets største formuer. Testamentet var viktig da grev Wedel Jarlsberg dro til København for å fremforhandle en universitetsordning med kong Frederik VI.

Lisensfarten av trelast hadde gitt store gevinster til trelasteksportører og skipsredere tidlig på 1800-tallet. Inntjeningen skjedde i et økonomisk tidsvindu og resulterte i en varig investering for landet; et universitet som kunne sikre kunnskapsutviklingen i århundrer framover. Lever vi ikke i et lignende tidsvindu i dag – men nå med olje i stedet for trelast?

Effekten av den økonomiske nedgangstiden i mellomkrigsårene ble avdempet gjennom private donasjoner. Johan Throne Holsts gavebrev, populært kalt ”sjokoladepengene”, er et eksempel. Støtten har bidratt til at ernæringsvitenskap ved UiO i dag er et av Europas beste forskningsmiljø innenfor dette området. Og vi går videre: Donasjonen fra Wilhelm Wilhelmsen la grunnlaget for et nytt bakteriologisk institutt. Anders Jahre dannet etter krigen et fond som fortsatt finansierer forskning. Også utenlandske aktører har bidratt. Institutt for teoretisk astrofysikk ble finansiert av Rockefeller Foundation, som også støttet medisinsk og biologisk forskning ved UiO.

Fred Kavli, Trond Mohn, K.G. Jebsen, Stein Erik Hagen og mange andre har båret den filantropiske tradisjonen videre – og nå også Olav Thon og hans stiftelse.  

Filantropi handler dypest sett om at enkeltmennesker må få lov til å ha visjoner for et bedre samfunn - og at de må få muligheter til å realisere dem.

Frist for søknader og nominasjoner 2021: 15.september 2020

Av Ole Petter Ottersen
Publisert 5. mars 2020 09:46 - Sist endret 5. mars 2020 18:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.