Tipping points på sporet til den nasjonale bærekraftkonferansen

Jeg avsluttet høstsemesteret med å diskutere grønn pensjon med næringslivsledere, og startet vårsemesteret med å se bekker som sildret gjennom blåisen rundt forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land. Skal jeg være optimist eller pessimist?

Tog på vei gjennom landskap

Universitetet i Oslo skal redusere CO2-utslipp fra sine flyreiser med 10 prosent i 2020. De startet året med å leie togvogn for ansatte og studenter som skal til bærekraftkonferanse i Bergen. Foto: David Gubbler / FlickrCC BY-NC-SA 2.0

Tirsdag denne uken er Strategi2030 tema i styreseminaret som markerer siste steg før ny UiO-strategi skal vedtas på styremøtet 14. februar, og klimakrisen og bærekraftagendaen blir viktige tema. Samtidig setter mange av våre forskere og studenter, med viserektor Åse Gornitzka i spissen, seg på bærekrafttoget til den nasjonale bærekraftkonferansen som finner sted i Bergen fra onsdag til fredag.

Fly versus tog handler for hver enkelt av oss til dels om at tid er en ressurs i seg selv, og hva er vel da mer naturlig enn at tiden på toget, som jo ikke kan sies å være et høyhastighetstog, benyttes til faglig aktivitet. Og temaet for ombordprogrammet er tippepunkter. Kan tilsynelatende små endringer i virkeligheten utgjøre en stor forskjell?

Mens næringslivsledernes grønne innstilling sørget for at jeg gikk inn i julen litt mer optimistisk, gjorde endringene i iskappen over Antarktis meg langt mer bekymret. Hva innebærer de egentlig? Kan det som ser ut som inkrementelle endringer, vise seg å gi store forskjeller langt raskere enn det vi klarer å forutse i dag?

I klimasystemet er et tippepunkt en terskel som, når den blir overskredet, kan føre til store endringer. Klimaforskere frykter at tippepunkter – for eksempel knyttet til smelting av polis – er grenser som når de blir tråkket over, plutselig og ukontrollert forverrer situasjonen og i dette tilfellet gir betydelig smelting med medfølgende endringer i havnivået. Er det en konsekvens vi kan forvente for eksempel av de små bekkene i blåisen nær nunatakkene (fjelltopper) som stikker opp av blåisen nær Troll-stasjonen?

Tippepunktperspektivet kan også hjelpe oss med å forstå endringer i våre adferdsmønster og sosiale konvensjoner. Det er nettopp det som er påkrevd for å gå fra kunnskap om klimakrisen til handling. Tippepunktet er her tidspunktet hvor en gruppe eller medlemmer av en gruppe raskt og dramatisk endrer atferd og praksis, noe som fører til større både menneskelige og miljømessige transformasjoner. Antagelsen er at holdninger og handlinger som er i mindretall dermed kan raskt bli flertallets. Det kan tolkes optimistisk, men krever et engasjert mindretall.

Næringslivslederne som jeg møtte i Professorboligen før jul tar hånd om 2200 milliarder pensjonskroner. De er opptatt av grønn forvaltning. Hva gjør det med finanssystemet og med lønnsomheten til ikke-grønn næringsutvikling? Hvilken rente får forurensende og klimatruende industri i City of London, om de i hele tatt får lån? Er det en ball som ruller raskere og raskere? Skift – alliansen av næringslivets klimabestinger – og tilsvarende nettverk globalt; kan de utgjøre et tippepunkt?

En bedre forståelse av tippepunkter for mennesker og klima – historiske, samtidige og fremtidige – vil være avgjørende for å jobbe for transformativ klimahandling, og dette er som sagt tema på bærekrafttoget til Bergen.

Takk til SUM, Oslo SDG Initiative og UiO:Energi for at de arrangerer «temareisen». Det er slett ikke slutt når toget når perrongen i Bergen. Fra onsdag til fredag foregår dialogen og diskusjonene mer stasjonært i UiBs flotte aula, med temaer som teknologi og rettferdighet, industrielle endringer, og det globale helsegapet.

Lørdag og søndag blir et slags postludium i Oslo. Da diskuterer vi samarbeid mellom afrikanske og europeiske universiteter med Adam Habib, rektor ved University of Witwatersrand og Prof. Nico Cloete fra Stellenbosch University. Bærekraftagendaen utfordrer oss til handling lokalt, nasjonalt og her og nå, men vi må også se ut av landet. Agendaen er global og krever partnerskap. Bærekraft står sentralt i vårt arbeid i The Guild, og med Circle U, og møtene neste helg er viktige for å kunne se ut av Europa på en mer systematisk og institusjonell måte.  

Vi er glade for stort bærekraftengasjement blant både studenter og ansatte. Vi må tross alt sammen bidra til å gjøre en forskjell. Vi må sammen skape de tippepunktene som gjør at vi som samfunn endrer holdninger og adferd, og vi må sørge for at det skjer så raskt som faktisk påkrevd.

Av Svein Stølen
Publisert 3. feb. 2020 09:18 - Sist endret 3. feb. 2020 09:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.