Trollbundet av Antarktis

Arktis og nordlyset har preget UiOs lange historie, ikke minst gjennom verdensledende forskere som Fridjof Nansen og Kristian Birkeland. Nordområdene et stort og viktig forskningsfelt ved UiO. Mindre kjent er kanskje vår aktivitet på den andre siden av jorda, i Antarktis. Sørlysforskingen jeg denne uken hadde æren av å lære mer om ved det lite prangende, men faglig sterke Troll Ionosheric Observatory, etablert i 2018, er kun ett eksempel.

Bildet kan inneholde: snø, transportere, geologisk fenomen, kjøretøy, vinter.

Logistikken er komplisert. Her er en liten kolonne med containere klar for 235 km i isødet til laste- og losseplassen ved iskanten. T/R tar 7-8 dager.

Den norske forskningsstasjonen Troll ligger 235 km fra iskanten på 72 grader sør, i Dronning Mauds land. Kontinentet er enormt. Det er fra Troll 2300 km til sydpolen. Kaldt, øde og værhardt med temperaturer ned under -40 C og vindhastigheter opp over 90 m/s.

Troll ble etablert tidlig på 1990-tallet, og omgjort til en helårs forskningsstasjon i 2005. Forskning, kartlegging og overvåkning er misjonen og Polarinstituttet står for drift, logistikk - og deler av forskningen.

Forskningen ved det som er en nasjonal infrastruktur utnytter naturlig nok stasjonen plassering. Isen smelter, også på dette enorme kontinentet og bidrar til at havnivået stiger globalt. Hva er da mer naturlig enn at glasiologi er et sentralt fagfelt ved Troll hvor ikke minst iskappens dynamikk søkes forstått?

Avstanden til andre kontinenter sørger for verdens reneste luft. Dette er viktig i vår forståelse av atmosfæren. Luften her nede danner dermed en slags standard, den preindustrielle atmosfæren, som hjelper oss å forstå menneskeskapte endringer. NILU har vært tilstede siden stasjonen ble etablert og bidrar både til overvåkning og forskning. Gode tidsserier for CO2 og ozon er viktig for vår forståelse av klimaendringer, ozonhull etc. Samtidig gir presise målinger av forurensning som KFK-gasser, elementært kvikksølv og SF6 viktige data i kampen for en bærekraftig biosphere.

Troll er også et godt utgangspunkt for forskning i iskanten. Her er det feks borret hull i isen som tillater overvåkning av havområdene under iskappen ytterst.

Troll yrer av liv i sommerukene. En 3 km lang flystripe på blåisen, en imponerende sterk logistikk med transport inn og ut fra isbremnen, samt et godt bredbånd muliggjør avansert forskning. Her ligger da også obervatorier og måleinstrumenter drevet av NILU, NORSAR og de siste to årene av UiO, eller mer presist av professor Wojciech Miloch ved Fysisk institutt.

Wojciech Milochs stasjon er en container på en billedskjønn, men forblåst del av den store nunatakken som stikker opp av isen hvor Troll er etablert. Wojciech får utnytte logistikken til en større satelittstasjon drevet av KSAT. Samarbeid på tvers av involverte institusjoner preger hele miljøet. Bildet kan inneholde: metalltråd, elektrisk forsyning.

Wojciech benytter en liten del av containeren til tre måleinstrumenter. Ved ved hjelp av disse og et stort internasjonalt nettverk studeres sørlyset, aurora australis, og romvær. En forskning relevant for GPS-teknologi, men kanskje mest av alt motivert av ønsket om å forstå den verden vi lever i.

Tilstedeværelse i Antarktis er selvsagt også viktig i norsk utenrikspolitikk. Norge gjorde i 1939 krav på store landareal, og er en av de opprinnelige partnerene i Antarktis-traktaten. Det gir delansvar for store og viktige forskning og forvaltningsoppgaver. Vi har som eksempel signert konvensjoner for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis. Her arbeides det økosystembasert og med «føre var» som prinspipp. Vårt nye nasjonale forskningsfartøy Kronpris Haakon deltar i kartleggingen av Wedelhavet, under ledelse av Polarinstituttet. Det utvikles et kunnskapsbasert forslag på et stort verneområdet, fra Wedell – havet til Kong Håkon VII hav utenfor Dronning Maud Land.

Det var svært interessant å se Troll og forstå mer av potensialet i forskningsstasjonen. For meg var høydepunktet naturlig nok å møte Wojciech og se hans aktivitet ved selvsyn. Han har feiret jul her nede to ganger, men kan nå stole på teknologien og Trolls overvintrende personale resten av året. Men flere er aktive. Glasiologen Coline Bouchayer overvintret på den franske stasjonen Dome Concordia i fjor. Adriano Mazzini, som forsker på permafrost er på kontinentet nå; men helt på den andre siden nær Ross-havet, i den italienske stasjonen Dry Valleys of Antarctica.

Mange UiO-forskere har over tid vært aktive i Antarktis. Realfagene er naturlig nok mest fysisk tilstede på kontinentet og i havområdene utenfor, men svært relevant aktivitet finner også sted på det juridiske, det samfunnsvitenskapelige og det humanistiske fakultet. Det er interessant å vurdere vår egen forskningsaktivitet knyttet til Antarktis nærmere, og det er verdt å nevne at Norges forskningsråd og Norsk Polarinstitutt inviterer til Antarktisseminar i Tromsø 9.-10. juni 2020.

Av Svein Stølen
Publisert 14. jan. 2020 20:39 - Sist endret 14. jan. 2020 20:39
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.