Arbeidet med å utvikle de koronavaksinene som nå beskytter oss startet før samfunnet første gang ble stengt ned. En måned etter at de første gruppene av pasientene ble syke var koronavirusets genom med 30 000 nuklotider identifisert, sortert og lagt ut digitalt. En ny type vaksiner, basert på mRNA-molekyler og teknologier, er blitt et viktig forsvarsverk som dessuten trolig vil kunne møte nye mutantviruser med LEGO-aktige «plug and play» tilnærminger. Først publisert i Khrono på nyttårsaften. Ikke mindre aktuell nå.
2021
Den russiske invasjonen av Ukraina må fordømmes på det sterkeste. Russlands uansvarlige og umenneskelige oppførsel er fullstendig uakseptabel og sender hele verden inn i en ekstremt farlig situasjon.
Jeg er svært glad for at UiO er en del av The Guild; en allianse av likesinnede sterke universiteter på tvers av hele Europa. Vi arbeider daglig for akademisk frihet, for grunnleggende forskning og for å bidra til samfunnets bærekraft. Sammen utvikler vi oss videre; sammen er vi sterkere; og sammen står vi i disse mørke dager når Europa, demokratiet og vår frihet er under angrep. Vi manet i går Europas universiteter og det europeiske samfunnet til innsats - vi skal følge opp i dagene og ukene som kommer. Teksten følger under og er publisert her.
Langsiktig grunnleggende forskning gir (også) innovasjon - viktig når OECD rapporten som fremlegges i dag ser systemet for norsk forskning, utdanning og innovasjon og samfunnseffekt fra et rent innovasjonsperspektiv tett på dagens brukere.
Tverrfaglighet uten faglighet blir bare tverr, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide under lanseringen av Oslo Science City i Rådhuset i høst. Det er vi hjertens enige i. Vi må for å lykkes evne å kombinere dybdekunnskap med bredde. Derfor er vi heftig begeistret for den syvende utgaven av konferansen Oslo Life Science. Den kombinerer fremragende vitenskap, kunnskapens rolle i forvaltning og politikk, karriereutvikling, helsenæring og bioøkonomi samt historie, kultur og innovasjon.
Snart 2 år!
En rekke ulike hensyn skal løftes og brynes mot hverandre når tiltakene mot koronasmitte i disse dager nok en gang vurderes. I denne helheten må studentene ivaretas. Jeg mener det nå er nødvendig å åpne opp for betydelig mer fysisk undervisning ved universiteter og høyskoler.
Har Universitetet i Oslo gjort nok for stipendiatene under pandemien, spør Khrono. Vi har jobbet hardt for å ivareta dem godt gjennom nye og allerede etablerte ordninger, men vi kan alltid bli bedre. Først publisert i Khrono.
Kunnskapsdepartementet (KD) legger opp til at utviklingsavtalene skal få en mer sentral plass i styringsdialogen med universiteter og høyskoler. Forlaget til nytt rammeverk som nå er på høring signaliserer at vi i mindre grad skal indikatorstyres, og i større grad målstyres. Det er positivt, og handlingsrommet dette gir må utnyttes.
I forrige uke kom nyheten om at regjeringen ønsker å utsette av kravet om to sensorer på alle eksamener med bokstavkarakter. Det er gode nyheter – ved Universitetet i Oslo har vi gjentatte ganger argumentert for at kravet skaper unødige begrensninger for den faglige autonomien som universiteter bør ha og at pålegget vil flytte ressurser fra undervisnings- og læringsaktiviteter til eksamensavvikling.
Opprettelsen av the European Research Council (ERC) i 2007 representerer et vannskille i europeisk forskningspolitikk. Denne ordningen for fremragende forskningen har vært en gedigen suksess, og sikrer oppmerksomhet om grunnleggende forskning på forskningsfronten. Det er stor grunn til å glede seg over dagens tildeling av 9 starting-grants til forskere ved norske institusjoner. Fem av disse er fra UiO.
1903 er året for historien jeg alltid forteller når jeg har med gjester i Gamle festsal. Ettermiddagen da Kristian Birkeland tok i mot et stort publikum fra næringsliv, finansinstitusjoner, politikk og statsforvaltning til en gallaforestilling. Han skulle demonstrere sin elektriske kanon. Birkeland så ut over forsamlingen og forsikret om at det hele ville foregå totalt lydløst. Det endte med et øredøvende smell, en stor flamme ut av kanonens munning og en lysbue mot publikum. Den panikkslagne forsamlingen løp ut fra salen. Eksperimentet var en katastrofe, men det var utgangspunktet for en av de viktigste innovasjonene i norsk historie.
Kjære alle sammen! Tusen takk for innsats, energi og vilje i et år som både startet med og slutter med universitetet mer nedstengt enn vi kunne ønske oss. Vi har likevel mye å feire!
Av og til føler vi at norske politikere har resignert. Alle vet at vi skal gjennom en stor omstilling, skape nytt grønt næringsliv med nye arbeidsplasser, og det skal skje på en måte som er sosialt rettferdig og demokratiet verdig. Alle er enige om at forskning og høyere utdanning er et avgjørende grunnlag for dette. Likevel - de fagre ord følges av reduserte bevilgninger.
Arbeidet med utviklingen av Norges første innovasjonsdistrikt har fått mye oppmerksomhet. Det har vanket både ris og ros i media, men ikke minst er det mange som vil bidra til at den overordna ideen realiseres. For Universitetet i Oslo, som er en av 11 medlemmer i medlemsforeningen Oslo Science City, handler dette om å skape nye faglige muligheter innen forskning og utdanning, og om å ta kunnskapen i bruk.
Det var en stor ære for UiO å være vertskap da Willy Brandt mottok Nobels fredspris i aulaen i 1971, og det var en stor glede å få være med å markere 50-årsjubileet på samme sted i dag; med hans barn, med en fin forfattersamtale og med prisutdelinger.
Jens Petter Gitlesen mottok mandag kveld Universitetet i Oslos menneskerettighetspris. En lavmælt og verdig seremoni som skapte mye ettertanke.
Debatten om internasjonaliseringen av norsk akademia går nok en gang høyt. Den knytter seg til problemstillinger vi arbeider med i det daglige.
Først publisert i Aftenposten.
Vegen til betre pasientbehandling, verdiskaping og nye, grøne arbeidsplassar innan livsvitskap og helsenæring går gjennom samarbeid mellom akademia og industri.
Aulaen er Universitetet i Oslos tradisjonsrike arrangements- og konsertsal. Her finner vi Munchs aulamalerier, med Solen som iøynefallende midtpunkt. Først publisert i Klassekampen.
The Arctic is warming three times faster than the global average. Loss of ice opens up for increased fishery, transportation, tourism, and petroleum exploration – with all its pressures on nature and the environment.
Svært hyggelig å få være med å feire Det utdanningsvitenskapelige fakultets 25 første! Men alder er bare et tall, sies det og fakultetets historie går jo faktisk helt tilbake til 1907 da pedagogisk seminar ble etablert.
Det er en tid for alt - også for fest og høytid! Dagens kreeringstale handlet likevel mest om ansvaret som ligger på oss alle til å bruke ytringsfriheten når påkrevd.
I høst kan det virke som om det viktigste spørsmålet på utdanningsfeltet har vært hvorvidt forelesninger tilbys digitalt eller fysisk. Ved Universitetet i Oslo har vi siden semesterstart lagt mye vekt på å gjenskape et læringsmiljø der undervisere og studenter kan møtes ansikt til ansikt og der studentene også kan jobbe godt sammen i mindre grupper. Vi vet at mange studenter har savnet den unike læring som oppstår i slike situasjoner.
I forslaget til statsbudsjett foreslås det å finansiere opptrappingsplanene i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning gjennom omdisponering av midlene til Forskningsrådet. Med dette blir bevilgingene til Forskningsrådet kuttet kraftig. Det er svært uheldig. Innlegget er først publisert i Khrono.
En åpning for at enkeltbeslutninger om campusnedleggelse og profesjonsstudier behandles og avgjøres i Stortinget, vil kunne gi en sterk politisert styring av en sektor som trenger autonomi for å fylle sitt sentrale samfunnsoppdrag. Først publisert i Khrono.
Siste innlegg
-
Press på akademisk frihet 15. mars 2024
-
Utdanning gir mennesker håp 13. mars 2024
Rektoratbloggen
Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.
I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.