210 år i samfunnets tjeneste: mye å feire - fortsatt en stor jobb å gjøre!

Endelig begynner livet så smått å ligne normalen. Og selv om smitten øker er det gledelig at studentene er tilbake på campus. De siste halvannet år har vært krevende og jeg er så glad for at de nå kan møte hverandre og ta del i det viktige livet rundt studiene. Universitetet handler tross alt også om møtet mellom mennesker.

Flagg på Fredrikkeplassen

Flagg på Fredrikkeplassen. Foto: Amund Aasbrenn/UiO

I år markerer vi at UiO er 210 år. Det er 210 år i samfunnets tjeneste. Det må feires. Ikke minst skal vi feire vinnerne av universitetets priser, av kongens gullmedalje og beste bærekraftsmastere. Jeg er glad for å feire dagen med dere og for å igjen se aulaen fylt med folk, om enn med meter’n mellom oss.

En jubileumsdag er også en anledning til å gjøre opp status og reflektere over året som har gått. Og det vil nok for mange bli stående som det reneste annus horribilis. Studenter og ansatte ved UiO har gjort, og gjør, en enorm innsats i en krevende situasjon. Jeg vet at det har vært slitsomt, og jeg vil takke hver og en for pågangsmot, tålmodighet, energi og kreativitet.

Pandemien har synliggjort felles utfordringer, men også styrken i felles løsninger, på tvers av sektorer og fag. Pandemien har ikke minst minnet oss på hvor viktig tillit til forskning og kunnskap er for gjennomføring av viktige tiltak som smittevern og vaksinasjon.

Å opprettholde denne tilliten til kunnskap og ekspertise er et stort ansvar som akademia kontinuerlig må ivareta. I dette arbeidet står dialogen med samfunnet rundt helt sentralt. Den må være en integrert del av vårt virke og bidra til å gjøre forskningen bedre og kjent og relevant for flere grupper. Denne vekselvirkningen mellom akademia og resten av samfunnet tjener alle på, og gjør oss bedre rustet til å løse store og mindre samfunnsutfordringer.

Pandemien har vist at et stort og bredt kunnskapsreservoar er en avgjørende del av vårt samfunns beredskap. Kampen mot viruset krever mer enn biologi og medisin. Effektene på samfunnet har krevd innsikt i hvordan kultur, demografi, helsevesen, forvaltning og økonomi virker sammen.

Verden står overfor flere utfordringer som krever en slik helhetstenkning, og som vil kreve innsats fra hele bredden av akademia, fra ulike sektorer, ja fra hele det globale samfunnet. Klima og miljø er det åpenbare. UiOs strategi frem mot 2030 har derfor – og ikke uten grunn - undertittelen «for en bærekraftig verden». Og vi slår fast at UiO skal føre an i miljøarbeidet, både nasjonalt og internasjonalt, og være en rollemodell for andre institusjoner. Det er en temmelig krevende ambisjon.

Tiden er likevel moden for at UiO tar en koordinert og tydelig rolle - som bygger på UiOs fortrinn i en full faglig bredde. De globale klima- og miljøutfordringene er komplekse, og de løses ikke av enkeltdisipliner. Vår innsats er derfor helt avhengig av at vi lykkes med å legge til rette for tverrfaglighet og eksperimenterer med lette og effektive, tverrgående strukturer i organisasjonen. Vi trenger å gjøre ting enklere og mer fleksibelt.

Vi har engasjerte og dyktige studenter som ønsker å bidra til endring. De har klare forventninger til UiO, som lærested og som institusjon. Det er bra! Klimatrusselen definerer vår tid. Hvordan vi håndterer den vil definere oss.

***

Universitet i Oslo er et breddeuniversitet med mange ulike samfunnsoppdrag. Derfor står ofte UiO i ulike spenningsfelt og må tidvis også tåle en mangel på samtidighet.

Vi skal jobbe langsiktig, samtidig som kunnskapen må komme til anvendelse nå. Vi skal jobbe nasjonalt, men også internasjonalt. Vi skal forvalte vår kollektive hukommelse, men og flytte kunnskapens grenser.

Disse spenningene står vi godt i. Det skal ikke være enten eller, men en balanse som vi hele tiden må røkte. Å stå i disse spenningene krever en kontinuerlig diskusjon om hva vi er, og for hvem. Det driver oss fremover og er kanskje grunnen til universitetet som ide og institusjon har overlevd i 1000 år.

***

Vissheten om at universitetet ville ha en viktig rolle i samfunnet var mye av bakgrunnen for at nordmenn på 1700-tallet kjempet så intenst for opprettelsen av et eget universitet. Det Kongelige Frederiks Universitet var viktig for å bygge institusjonene og kompetansen påkrevd for å utvikle det unge norske samfunn. Internasjonalisering var en nøkkel. Vår første doktorand Fredrik Holst, hentet kompetanse og kunnskap fra Europa og bidro til at denne kunnskapen ble tatt i bruk i Norge. Han reformerte fattigvesenet, fengselsvesenet med mere. Åpen forskning er intet nytt. Kunnskapen må være åpen, og må deles. På denne måten kan utdanning og forskning være med på å redusere ulikheter i samfunn – både lokalt og globalt. Det er nødvendig.

***

Koronapandemien har tydeliggjort konsekvensene av global ulikhet. Utfordringene knyttet til vaksinering er bare det siste av mange eksempler på hvilke effekter svak forsknings- og innovasjonskapasitet har for mennesker og samfunn. Kapasiteten i lavinntektsland må styrkes, og da må Europa og Norge spille en tydelig rolle. I partnerskap med den afrikanske universitetsalliansen African Research Universities Alliance, ARUA, arbeider vi med å vri tenkningen både nasjonalt og i EU; fra bistand til mer likeverdige partnerskap - fra umiddelbare behov til langsiktighet; til å handle om å bygge robuste institusjoner for forskning og innovasjon.

Vårt internasjonale engasjementet handler med andre ord ikke bare om å delta i forskningsfronten, men også om å bidra til den store kunnskapsallmenningen der alle kan høste av vår felles globale innsats. Det er viktig at Norge og UiO tar internasjonalt lederskap i disse spørsmålene. Det har vi ofte gjort.

***

Vi har en stolt arv å videreføre. Den arven møter jeg hver dag når jeg kommer på jobb. Da møtes jeg av Lucy Smith. Hun er et forbilde for mange, og også for meg. Portrettet av henne henger i inngangen til bygget som bærer hennes navn, og på mitt kontor. I tillegg til å være en pionér innen sitt fagfelt, bidro hun til å åpne universitetet mot samfunnet. Med sin væremåte skapte hun et mer uhøytidelig universitet. Hun hadde et dypt engasjement for universitets kjerneverdier, men viste både universitetsfolk og resten av befolkningen at kunnskap kan formidles på et lekent vis, uten å miste sin seriøsitet.

UiOs samfunnsfestival som har pågått hele uken, følger i denne tradisjonen. Den handler om å formidle, engasjere og invitere til debatt og dialog. Det handler om å utforske, utfordre, diskutere og lære. Alt det universitetet skal være og gjøre.

Look up at the stars, not down at your feet. Sitatet er fra Steven Hawkings siste bok. Hawkings trodde på magien i vitenskap og forskning. På kraften i menneskets nysgjerrighet og evne til å finne løsninger. Gjennom sin formidling fikk han også mange andre til å se denne magien. Dette oppsummerer på mange måter det vi forsøker å gjøre som universitet - hver eneste dag - hele året rundt.

Så la oss når vi nå markerer inngangen til det nye akademiske året løfte blikket og brette opp ermene. Vi har mye å feire, men vi har fortsatt en stor jobb å gjøre!

Av Svein Stølen
Publisert 2. sep. 2021 18:30 - Sist endret 3. sep. 2021 06:41
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.