En langtidsplan for bærekraftig omstilling

Bærekraftig omstilling må bygge på kunnskap om planetens tålegrenser og sikre livsgrunnlaget for menneskeheten og andre arter, nå og for framtiden. Framover kan vi ikke bare følge et blindt teknologispor, men må ha en helhetlig tilnærming til klima, miljø og bærekraftig energi. Først publisert i Khrono.

Se lenke til fullstendig versjon av innspillet her. Tusen takk til andre deltakere i arbeidsgruppen; Mette Halskov Hansen, Beate Sjåfjell, Eivind Engebretsen, Anne-Lise Sandåker.

Bildet kan inneholde: vindu, himmel, bygning, blå, fasade.

Foto: Morten Kanne-Hansen / UiO

Bærekraftig omstilling krever omfattende endringer på alle områder. Klimagassutslippene må reduseres drastisk og raskt for å unngå dramatiske klimaendringer. Naturmangfold må bevares og styrkes, og andre miljøproblemer knyttet til jord, vann og luft må også løses. Samtidig innebærer omstillingen krav til sosial rettferdighet og demokratisk bærekraft. Klima, miljø og energi er således sterkt sammenvevd gjennom både natur- og samfunnsmessige koblinger. Denne kompleksiteten må gjenspeiles i både utdanning og forskning.

De siste 10-15 årene har Norge og Forskningsrådet fått til en kraftfull satsing på energi- og klimateknologi. Teknologi er imidlertid ikke i seg selv tilstrekkelig for å kunne gjennomføre en bærekraftig og sosialt rettferdig omstilling, og det er helt avgjørende å få med langt flere av de humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektivene. Dette må gjenspeiles i regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Grunnforskningen må dessuten sikres som fundament, også innenfor tematiske områder. Denne forskningen, enten den er disiplinær eller tverrfaglig, har stor verdi i seg selv, samtidig som den ofte blir en kilde til anvendt forskning.

Energiomstillingen fra fossilt til fornybart innebærer mye mer enn bare en omlegging av selve energi­produksjonen. Det handler blant annet om arealer som begrenset ressurs på land og til havs, bevaring av natur og naturmangfold og det å ikke skape store, nye miljøutfordringer ved for eksempel utvinning av materialer/råstoffer til energiteknologien, avfallsutfordringer etc. Mange steder er natur- og miljøødeleggelsene kommet så langt at det ikke er nok å bare stoppe endringene, man må forsøke å gjenopprette områdene.

Kulturell bærekraft er et annet viktig aspekt. Her vil tiltak innebære arealutfordringer, interessekonflikter for kulturelt betingede væremåter og livsstil. Dette er sammenhenger vi har lite systematisk kunnskap om. Verden urbaniseres i høyt tempo, og byene står globalt for om lag 75 prosent av alle klimagassutslipp. Bærekraftig byutvikling er en del av løsningen, og innebærer at det tas hensyn til både natur og mennesker, samtidig som byene gjøres grønnere, smartere og mer robuste med tanke på klimaendringer.
 
Sirkulærøkonomi-initiativ handler om omstilling fra lineære forretningsmodeller og bruk-og-kast-konsumpsjon til sirkulære modeller. En bærekraftig sirkulærøkonomi må se på hele livssyklusen, fra utforming av planer for produksjon og med mer vekt på reparasjon og gjenbruk enn kun på gjenvinning. Mens energifokuset ofte handler om bruk av fornybar energi i stedet for energi basert på fossile ressurser, er et sterkt undervurdert tiltak bevaring av investert energi i produserte varer – for eksempel elektronikk eller bygg – gjennom forlenget bruk.
 
Samtidig kan mål om ressurseffektivitet føre til at vi produserer og konsumerer flere varer, som også presser planetens tålegrenser. Et sentralt spørsmål er hvordan vi kan omstille til en global bærekraftig sirkulærøkonomi, samtidig som vi sikrer våre velferdssamfunn og bidrar til at andre land kan få etablert eller sikret sine.
 
De menneskelige og sosiale dimensjonene av klima­forandringene må få langt større oppmerksomhet: Klimaforandringenes betydning for individets helse, konsekvenser som økt sosial ulikhet og tvungen migrasjon, og hvordan mennesker i forskjellige sosiale kontekster motiveres og tar initiativ til klimatilpasninger og endret levevis. Den menneskelige belastningen av klimaforandringene er nå særlig tydelig i fattige land som i stor grad avhenger av jordbruk. Mangelfull matproduksjon og matsikkerhet fører til underernæring og ernæringsrelaterte sykdommer, spesielt blant barn og andre sårbare grupper.
 
Bærekraftsmålene utfordrer oss til å tenke klima og andre store samfunnsutfordringer i et fremtidsperspektiv. Det er studentene som skal leve med konsekvensene av dagens krise. Som UNESCO understreker i sine prinsipper for bærekraftig utdanning, møtes utdanningene dermed ikke bare med nye krav til innhold, men også til en fornyende pedagogikk der studentene er medspillere og endringsagenter som bidrar til å definere utdanningens agenda. Dette må inkluderes i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning gjennom en ambisjon om å styrke forskningsbasert undervisning og studentinvolvering.

 

Av Vebjørn Bakken, Åse Gornitzka
Publisert 23. juni 2021 21:00 - Sist endret 23. juni 2021 21:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.