English version of this page

Fellesløftet må innfris

I forslaget til statsbudsjett foreslås det å finansiere opptrappingsplanene i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning gjennom omdisponering av midlene til Forskningsrådet. Med dette blir bevilgingene til Forskningsrådet kuttet kraftig. Det er svært uheldig. Innlegget er først publisert i Khrono.

Bildet kan inneholde: himmel, tre, fritid, publikum, rekreasjon.

Fellesløftet handler denne gangen om store tverrfaglige prosjekter. Prosjekter som vil hjelpe oss å møte samfunnets utfordringer og bærekraftsagendaen. Foto: Jarli & Jordan / UiO

Forskningsrådet er en sentral aktør for utviklingen av norsk forskning, og som sikrer kvalitetsutvikling og kompetansebygging på nye områder. En svekkelse av Forskningsrådet er også en svekkelse av universitetenes og høyskolenes forskningsevne.

Svekkelsen har fått umiddelbare konsekvenser for tildelingen til Fellesløftet. Fellesløft for tverrfaglig forskning er et eksempel på viktige prosjekter som står i fare for ikke å bli realisert på grunn av kuttet. Det foreligger nå 39 tverrfaglige prosjekter som er vurdert av internasjonale fageksperter til å være av svært høy internasjonal kvalitet.

Prosjektene er fordelt på en rekke forskjellige forskningsinstitusjoner. Institusjonene og Forskningsrådet ønsker å finansiere disse prosjektene, men prosjektene kan kun realiseres dersom Forskningsrådet finansierer sin del.

Universitetene, forskningsinstituttene og Forskningsrådet inngikk i 2019 en avtale om å få til et fellesløft for satsing på nyskapende, tverrfaglig forskning. Satsingen skulle ha en samlet budsjettramme på 1 milliard kroner over seks år og fellesløftet innebærer at Forskningsrådet og institusjonene går inn med 500 millioner hver. Dette er det fjerde i rekken og som tidligere fellesløft er forutsetningen at Forskningsrådets del finansieres gjennom budsjettvekst. Dette er det første fellesløftet rettet spesifikt mot tverrfaglig forskning.

Fellesløft IV er en unik mulighet for å få til et krafttak for tverrfaglighet i norsk forskning. Tverrfaglig og fri forskning blir stadig viktigere for kunnskapsutviklingen, og tverrfaglighet er essensiell for å skape banebrytende forskningsresultater.

Morgendagens samfunnsutfordringer fordrer radikale kunnskapssprang. Derfor er slike prosjekter også svært viktige for å skape grunnlag for å møte komplekse utfordringer framover. Flere internasjonale rapporter peker på behovet for å stimulere til tverrfaglighet gjennom økt samarbeid mellom fag og på tvers av samfunnets sektorer for å få til en nødvendig omstilling av samfunnet.

En viktig dimensjon med prosjektene i Fellesløft IV er at de vil sette norske forskere i stand til å hevde seg internasjonalt, særlig i Horisont Europe og kanskje spesielt de prestisjefylte ERC.

Fellesløftet handler om å løfte sammen. Vi vil sterkt oppfordre til at Forskningsrådet tilføres midler som vil gjøre realiseringen av disse 39 prosjektene mulig.

Av Anne Borg, Margareth Hagen, Dag Rune Olsen, Svein Stølen
Publisert 7. nov. 2021 09:07 - Sist endret 7. nov. 2021 09:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO