Høytid og feiring skal ha en plass ved UiO

Det er en tid for alt - også for fest og høytid! Dagens kreeringstale handlet likevel mest om ansvaret som ligger på oss alle til å bruke ytringsfriheten når påkrevd.

Diplomoverrekkelse i Universitetets aula

Doktorkreering 11. november 2021

Foto: Jarli & Jordan/UiO

Velkommen til Universitetet i Oslo. Velkommen til Universitetets Aula. Lokalisert her i hjertet av Oslo - er den sentrum for et universitet som i 210 år har bidratt til å bygge, utfordre og forme det norske samfunnet.

Aulaen kombinerer vitenskap og kultur; feiring og kritisk tenkning; ettertanke og fremtidsvyer; dette er en arena som har betydd mye både for UiO og for Norge.

Derfor er vi ofte pyntet med kapper og kjede når vi møtes i dette litt andektige rommet omgitt av Munchs fantastiske og monumentale verk. Jo, universitetet skal være "nedpå" og i tett dialog med samfunnet forøvrig - en dialog hvor vi må søke å bruke et klart og presist språk som inviterer hele samfunnet inn i samtalen. Samtidig har høytid og alvor sin plass når det er riktig og viktig.

En scene for de store anledninger

I årene mellom 1947 og 1989 ble Nobels fredspris delt ut på denne scenen. Martin Luther King, Nelson Mandela og Mor Theresa har alle mottatt sine priser nettopp her. Med andre ord; et riktig fint sted å feire at dere har gjennomført den høyeste utdannelsen dere kan få - og det ved Norges beste universitet.

Også Willy Brandt, som ble tildelt Nobels fredspris for 50 år siden - mottok sin pris  her. Han fikk den for sitt forsoningsarbeid mot Øst-Europa og for å styrke samarbeidet i Vest-Europa gjennom Det europeiske økonomiske felles-skapet (EEC). Denne uken åpner universitetet en internasjonal turnéutstilling som presenterer høydepunkter fra hans liv som politiker og menneske. Han minnes også på et arrangement under Oslo Peace Days i desember.

Det er 50 år siden Willy Brandt ble hedret for å ha bygd ned skiller mellom øst og vest i Europa; på tvers av jernteppet, på tvers av politiske og kulturelle skiller, på tvers av mistenksomhet og forutinntatthet ... til og med hat. Problemområder det - mer generelt - fortsatt kreves oppmerksomhet om.

Ta vare på ytringsrommet

Sist fredag var demokratiets motstandsdyktighet tema på denne scenen; Tysklands president, vår egen statsminister, lederne for AUF og Unge Høyre og to tyske kvinner; en ordfører og en overlevende etter et terrorangrep diskuterte hvordan vi sikrer vårt frie og åpne samfunn.

Vi trenger selvfølgelig fysisk beredskap mot det ekstreme. Likevel er forebyggende arbeid - en kunnskapens og verdienes beredskap - det viktigste. Vi må som individer, og som samfunn, tolerere andres tanker og ideer og evne å møte argumenter med saklige motargumenter. I hele vårt virke som universitet og fellesskap må vi fremme en åpen og kritisk bevissthet; lære våre studenter å stå i tydelig uenighet; og vi må tåle det selv. Vi må røkte et godt og trygt ytringsrom - som sikrer den ytringsfriheten som står så helt sentralt i vårt samfunn.

Si hva du mener

"Ytringsfrihetens fattige fetter" kalte min forgjenger en annen av demokratiets grunnpillarer; den akademiske friheten. Friheten til å velge problemstilling, metode og fritt offentliggjøre forskningen. Det gir ny kunnskap som skaper nye muligheter og løsninger, men som også kan stille spørsmål ved rådende oppfatninger og utfordre oss, utfordre faglige autoriteter, samfunn og næringsliv. Forskning og kunnskap kan være ubehagelig, nettopp fordi den kan rokke ved oppfatninger det er knyttet sterke interesser og følelser til – i politikken, næringsliv, interessegrupper og trossamfunn. Derfor er akademisk frihet så viktig.

Denne fundamentale friheten er ikke motivert av hensynet til forskeren, men vissheten om at uavhengig kunnskap bringer verden videre. Det er samfunnet som trenger fri og uavhengig forskning. Ytringsrommet er også i denne sammenhengen viktig.
Det krever jo faktisk betydelig mot å stå i en faglig debatt; å si imot funn eller oppfatninger det er strid om. Utfordringen er kanskje spesielt stor når etablerte sannheter og autoriteter utfordres. Når asymmetrien mellom doktorand og professor er betydelig. Det er likevel en helt sentral del av forskningens integritet og etikk; å ytre sine meninger; å si tydelig i fra om man finner feil i argumentasjonsrekker, datagrunnlag, protestere høylydt om konklusjonene er for bombastiske. 

Gode arbeidsfellesskap og trygge ytringskulturer som tillater dette er helt påkrevd for at vår akademiske frihet skal virke etter hensikten og ikke smuldre hen. Akademisk frihet krever at vi også er vårt felles akademiske ansvar bevisst.

Det er krevende å løfte fram nye ideer. Det har dere kanskje selv opplevd i deres arbeid - at det kan være krevende å bryte med det etablerte. Men det er nettopp dette som er så viktig i akademia. Derfor kan det også være krevende å møte sine opponenter under disputasen. Argumentasjonen kan bli skarp. Trøsten får være at lærdommen er stor; motstand herder.

Kunnskapsbærerne

"Hvor viktig er universitetet for samfunnet? Hva vil det si for et samfunn å ha mange – eller få – universitetsutdannede innbyggere? Hvilken samfunnsmessig rolle har slike folk hatt på samfunnets ulike arenaer?"

Slik begynner bind åtte i bokserien som ble laget til UiOs 200-års-jubileum i 2011. Boken er skrevet av historieprofessor Jan Eivind Myhre, og har den fantastiske tittelen «Kunnskapsbærerne». Boken handler om det Myhre kaller «universitetsfolk».
Universitetet i Oslo er 210 år med samfunnsbyggende historie. Universitetet i Oslo er vakre bygninger, slitte bygninger og nye bygninger. Universitetet i Oslo er lovpålagte oppgaver, tradisjoner, kunnskapsspredning og nyskapning. Universitetet i Oslo er en institusjon, fakulteter, institutter, sentre og museer. Men først og fremst er Universitetet i Oslo folk. Oss alle – de som kom før oss og de som kommer etter oss.

Av all påvirkning vårt universitet har hatt på samfunnet, er ingen av større betydning enn universitetets folk. Alle de som har utviklet og tilegnet seg kunnskap gjennom alle årene, og virket i samfunnet med denne kunnskapen.

Universitetets folk fungerer som kunnskapsbærere – inn i universitetet og ut av universitetet. Dere - kjære nye doctores - har bidratt til kunnskapsutviklingen innen deres felt, og hos veiledere, studenter og kolleger i inn- og utland. Dere er universitetets folk; vår viktigste kraft i å ta vår kunnskap i bruk. Noen av dere forblir på universitetet, men de fleste tar med kunnskap, verdier, erfaring og trygghet ut av universitetet. Der skal og vil dere bidra til å utvikle forvaltning, næringsliv, helsetjenester, forskning eller starte nye bedrifter; men kanskje viktigere enn noe, skal dere være med å bygge samfunnets og kunnskapens beredskap; den beredskapen som sikrer at det samfunnet vi ønsker å leve i kan utvikle seg videre; bidra til at vi som samfunn ikke tier når våre verdier trues; bidra saklig, støtt og med motargumenter; bidra høyt og tydelig.

Kjære doctores - dere har vært gjennom en lang reise, og jammen ble ikke selve kreeringen temmelig forsinket. Nå er dere her. Nyt dagen. Si takk til veiledere og til familie og venner som har stått dere bi; men mest av alt gled dere over - og vær stolt av - det store arbeidet dere selv har lagt ned i deres eget doktorarbeide. Vi er stolte av dere og takker for at dere valgte Universitetet i Oslo.

Gratulerer med dagen! 

Av Svein Stølen
Publisert 11. nov. 2021 17:00 - Sist endret 12. nov. 2021 09:19
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO