Internasjonalisering gir kompetanse og fornyelse

Debatten om internasjonaliseringen av norsk akademia går nok en gang høyt. Den knytter seg til problemstillinger vi arbeider med i det daglige.

Først publisert i Aftenposten.

Bildet kan inneholde: bukse, smil, frakk, sosial gruppe, dress.

Norske studenter ved Seoul University i Nord-Korea. Internasjonalisering går begge veier.

Universitetet i Oslo (UiO) forventes å svare på samfunnets mange og ulike forventninger innen forskning, utdanning, formidling og innovasjon. Gode og konkurransedyktige forskere og fagmiljøer er helt sentralt. Da er det flere hensyn å ta.

Ved UiO utdanner vi mange: leger, jurister, lektorer, psykologer, farmasøyter, samfunnsøkonomer, informatikere, historikere og spesialpedagoger med mer, med kompetanse på internasjonalt toppnivå.

Det krever forskningsbasert utdanning og sterke forskermiljøer som hevder seg i forskningsfronten, og som er i kontinuerlig dialog med det store globale kunnskapsfellesskapet.

Utvikler en allianse.

En sterk internasjonal orientering er påkrevd for at vi skal hevde oss stadig bedre i Horisont Europa, verdens største forskningsprogram. Det forventes av oss.

Det forventes videre at langt flere studenter reiser på utveksling enn i dag. Måltallet fra Kunnskapsdepartementet er 50 prosent. Derfor legger UiO inn mye arbeid og ressurser i å utvikle en allianse med kvalitetsuniversiteter blant annet i London, Berlin og Paris. Dette for å utvikle attraktive tilbud til våre studenter.

Da må vi også gi utenlandske studenter et godt tilbud ved UiO. Det må være på engelsk, men også på andre europeiske språk, som tysk og fransk. I tillegg tilbyr vi studier i arabisk, japansk og kinesisk og mer enn ti språk for øvrig.

Det er i lys av slike og andre forventninger og oppgaver vi kontinuerlig arbeider med rekruttering og fagutvikling.

Norsk som hovedspråk.

Hva er status ved UiO? I dag har fire av fem fast ansatte i forsker- og undervisningsstillinger norsk statsborgerskap, ved fakultetene for juridiske fag, samfunnsvitenskap, medisin, odontologi, teologi og utdanningsvitenskap.

To av tre har norsk statsborgerskap ved Det humanistiske fakultet. Seks av ti innen realfagene. 53 prosent av de ansatte i rekrutteringsstillinger har norsk statsborgerskap. Det gjelder stipendiater, postdoktorer og spesialistkandidater.

I denne helheten ivaretar vi norsk fagspråk gjennom å fremme parallellspråklighet. Det betyr at norsk ivaretas som hovedspråk. Samtidig tilrettelegges det for språklig mangfold, hvor engelsk er det primære fremmedspråket.

Hva vi er som universitet.

Samtidig evner vi å være et internasjonalt ledende universitet med ansatte fra 103 nasjoner.

46 prosent av våre internasjonale ansatte kommer fra Tyskland, Sverige, USA, Storbritannia, Italia og Danmark. De og gode kolleger med andre statsborgerskap gir oss kompetanse, perspektiver, nettverk og en fornyelse. Dette er vi helt avhengige av for effektivt å ta del i den globale kunnskapsutviklingen.

Internasjonal orientering, samarbeid og rekruttering utenfor landets grenser er viktig. Det er en del av hva vi er som universitet. Det er helt nødvendig for at vi skal svare godt på samfunnets mange og ulike forventninger til oss.

Av Åse Gornitzka, Svein Stølen
Publisert 3. des. 2021 17:39 - Sist endret 3. des. 2021 17:41
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO