Jeg tror på deg

Universitetets kreeringer er høytid og fest. Våre nye doktorer er hovedpersonene, men kreeringene betyr mye også for universitetets ledelse; smilene og blikkene før, under og etter seremonien viser det. Og under hver kreering taler en av de nye doktorene. Der er alltid et høydepunkt. Her er Ingrid Staurheims - holdt torsdag 30 september. Tusen takk!

Ingrid Staurheim på talerstolen. Foto: Pål Bellis & Ragnhild Elnæs, Kolonihaven Studio AS / UiO.

Kjære alle sammen

Det er med en viss ærefrykt jeg har sagt ja til å holde tale på vegne av de nye doktorene. Det å skulle takk for oss på vegne av alle som har blitt kreert i dag føles stort. Jeg er mektig imponert over prosjektene dere har gjennomført. Det er utrolig stas å få være en del av denne gjengen.

Det sies at mennesker ikke bare lever for seg selv, få vil sikkert være uenig i det.

Det er heller ingen som forsker kun for seg selv. Forskning er et felleskapsprosjekt, hvor vi er heldige å få stå på kjempenes skuldre.

Akademia har et samfunnsoppdrag. Alle våre avhandlinger er med på å støtte oppunder det, fylle kunnskapshull, og bidra til at viktige spørsmål blir besvart - men også at nye og vesentlige spørsmål stilles. Noen beskriver forskning som en pågående samtale, en prosess hvor stemmene er med på å drive hverandre frem. Som en kunnskapsreise hvor stadig nye landområder blir oppdaget.

Vi kjære med-doktorer har bidratt til å oppdage nye landområder. Våre forskningsprosjekter er ikke ensomme øyer, men de henger sammen og drar nytte av og styrker hverandre. Derfor skal også våre stemmer være med å bestemme kursen for seilasen videre.

Jeg kjenner en stor takknemlighet over å leve i en tid og i en del av verden hvor tilgang på kunnskap og fri forskning ikke bare er mulig, men også et ufravikelig mål. Det er lett å ta frihet og muligheter forgitt. Takk til Universitetet og hele det akademiske støtteapparatet for å få lov til å ta en doktorgrad. Takk også til familie og venner som har heiet, forsaket, holdt ut med oss, og tålt å vente.

Hvis noen spør meg om jeg vil anbefale dem å ta en doktorgrad, vil jeg svare; gjør det først når du ikke klarer å la være. Du trenger ikke bare muligheten, du trenger å virkelig ville det. For du trenger all den styrken du kan etablere; Det er tøft, og til tider en ensom ørkenvandring

Jeg har selv beskrevet min PhD tilværelse med filmmetaforer. Det å være en PhD oppleves på den ene siden som å være Jack Nicholsons sønn i filmen The Shining, som klaustrofobisk forsøker å komme seg ut av en uendelig stor labyrint. Jaget av frykt og tidspress er det umulig å få oversikt. Alle veier virker like logiske, men fører bare rett i en vegg. Hvor i all verden er veien ut? På den andre siden kan en PhD tilværelse sammenlignes med Monty Pytons legendariske Sorte ridder. Den ukuelige optimisten som nekter å gi seg selv om motstanderen kutter av han både armer og bein. Mantraet er: Kom igjen gi meg mer motstand. Og skiftet mellom disse ytterpunktene er som en konstant berg- og dalbane.

Kjære dekaner, professorer og veiledere.  Deres jobb har vært å gi oss motstand, kritisere, argumentere, plukke fra hverandre - få oss til å re-skrive igjen og igjen og igjen.

Takk for motstand, men takk enda mer for tillit.

Glem aldri at dere er også er en PhDs forbilde. Det er dere vi har strekt oss mot. Av alt nyttig dere har fortalt oss, har ordene «jeg tror på deg» vært de viktigste. Disse ordene er magiske. De får mennesker til å klarer å strekke seg lenger, hoppe høyere enn hva de noen gang forestilte seg å være i stand til. Så fortsett å si det, og gjenta det, også når dere tenker at det er åpenbart. De ordene gjør en forskjell; på å makte og ikke makte, på å bli trygg kontra utrygg. For å si det med Anne Grete Preus, de ordene gjør gold mark til blomstereng. Mennesker som blir trodd på er i stand til å gå ut over seg selv, og det er nettopp det som skal til for å komme i mål med en avhandling.

Nå hvor det har gått måneder, for min del over et år siden disputasen, kan jeg fremdeles bli overveldet over det faktum at jeg faktisk klarte det.

Vi klarte det. Vær stolte og slutt aldri å glede dere over det. Lykke til alle mine med-doktorer, og på vegne av oss vil jeg takke og si; vi er klare til å fortsette å klatre nye høyder, fordi dette diplomet er nok en bekreftelse på at vi hører til og blir trodd på.

Tusen takk

Av Ingrid Staurheim
Publisert 2. okt. 2021 09:44 - Sist endret 3. okt. 2021 17:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.