Søken etter sannhet - akademisk frihet på 210-årsdagen

Vi ønsker frie og uavhengige forskere som søker sannhet og utfordrer kunnskapens grenser. Den akademiske friheten dreier seg nettopp om dette; at forskerne har frihet til å stille spørsmål, fritt kan velge metode, og fritt kan offentliggjøre sine resultater og resonnementer.

Ny kunnskap skal utfordre vår erkjennelse, skape nye muligheter, men vil også kunne stille spørsmål som utfordrer den rådende oppfatningen, faglige autoriteter, samfunn og næringsliv. Forskning og kunnskap kan være ubehagelig, nettopp fordi det kan rokke ved oppfatninger det er knyttet sterke interesser og følelser til – i politikken, næringsliv, interessegrupper og trossamfunn.  Samtidig må universitetssamfunnet være i dialog og samarbeide med andre sektorer i samfunnet. Med den akademiske friheten følger et akademisk ansvar. Vi må være med å svare på de utfordringer samfunnet står i. Dette skaper dilemmaer og kan resultere i press på forskningens uavhengighet. Vi skal i året som kommer diskutere ulike problemstillinger knyttet til akademisk frihet, og utfordre også oss selv. Vi starter under årsfesten 2. september der vi har samtaler rundt tre temaer:

Hvorfor fri og uavhengig forskning? 

Hvorfor er det så viktig i vårt samfunn at forskerne må kunne stille alle spørsmål, velge metode og fritt ytre seg? Hvilket ansvar følger med akademisk frihet? Hvilke endringer i samfunnet er det som truer denne grunnleggende pakten mellom akademia og samfunnet? Er det temaer vi ikke bør forske på og hvilke konsekvenser kan det få? 

Polariserte debatter kan gjøre vondt

Stadig flere deler av samfunnsutviklingen blir gjenstand for svært polarisert debatt. Hvordan unngår vi at forskeren skremmes tilbake på kontoret med døren godt lukket? Forskere kan oppleve hets og trusler når de forsker på kontroversielle temaer eller utfordrer etablerte sannheter. Hva kreves av støtte og ledelse internt? Hvordan sikrer vi en formålstjenelig form på samfunnsdialogen; en åpen og dannet samtale. Er sektorens egne debattører gode forbilder, eller må vi reflektere over egen debattform?

Hvordan forholder vi oss til samarbeid med forskere i autoritære land?

Autoritære og populistiske styrer vinner stadig mer innpass og forskningsfriheten er truet mange steder i verden, ikke minst i Kina. De store globale utfordringene – klima, miljø, helse, ulikhet – krever bevisst og gjennomtenkt samarbeid om forskning- og utdanning på tvers av landegrenser. Hvordan sikrer vi dette i praksis? Her brynes sikkerhetspolitikk både mot globalt arbeid for bærekraft og mot næringspolitikk. Utenriksdepartementet (UD) lager i disse dager nye retningslinjer for eksportkontroll som skal ut på høring. Det legges blant annet opp til at universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter «som skal overføre kunnskap om lisenspliktige varer og teknologier, samt annen kunnskap som kan anvendes til militær bruk til utenlandske borgere», må søke Utenriksdepartementet om lisens for å gjøre dette.

Utenlandske borgere er i dette tilfellet alle som er fra land utenfor EU, EØS og Nato - altså land Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med som Brasil, Japan, Korea, Sør-Afrika og Malaysia, i tillegg til land som Iran, Pakistan, Kina eller Russland som PST særlig har advart om i sine trusselvurderinger. Som kunnskapsoverføring regnes ikke bare ansettelser og forskning, men enhver form for muntlig eller skriftlig deling av kunnskap, som blant annet gjennom undervisning og deltakelse på faglige konferanser og møter. Hva betyr dette for den akademiske friheten, og for global kunnskapsutvikling?

Vi gleder oss til debatt og er glade for at Anine Kierulf, Kristin Clemet, Therese Sollien, Jette Christensen, Anders Ravik Jupskås stiller med kunnskap og skarp replikk - og for at Aslak Bonde skal lose oss igjennom temaene! Vi har plass til et lite publikum, ellers blir debatten streamet. Meld deg på her.

Av Åse Gornitzka, Svein Stølen
Publisert 29. aug. 2021 11:04 - Sist endret 29. aug. 2021 11:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.