Språkpolitikk i revers

Der EU har en ambisiøs politikk for flerspråklighet og fremmedspråkopplæring i hele utdannings- og livsløpet, ser det ut til at Norge nå går mot en situasjon der norsk pluss engelsk er tilstrekkelig. Vi argumenterte i Morgenbladet 16. april for at dette vil medføre utenforskap og svekke Norges tilgang til kultur, historie og marked i våre nære omgivelser i Europa. 

Bildet kan inneholde: kunst, skrift, mønster, grafikk, karmin.

Heldigvis er vi ikke så utenfor det europeiske utdanningssamarbeidet som denne illustrasjonen kunne tyde på. Likevel, vår nasjonale politikk for fremmedsspråk gir grunn til bekymring.

Regjeringen er klar. Norske universiteter forventes å bidra til at visjoner tydeliggjort i det europeiske utdanningsområdet (European Educational Area), nås. Dette gjøres for eksempel gjennom europeiske universitetsallianser, hvor studenter sømløst kan bevege seg fra en campus til en annen. Universitetet i Oslo leder Circle U-alliansen med Humboldt-universitetet i Berlin, Université de Paris, Kings College, London samt Universitetene i Århus, Louvain og Beograd. Fremtidens studenter ved UiO blir ikke bare Oslo-studenter, men studenter på en felleseuropeisk og flerspråklig arena – de blir fremtidens europeiske borgere som skal løse komplekse utfordringer i vår verden. Politisk handler det om Europas konkurransekraft, om bærekraftig samfunnsorden, og om kulturarv, sosial tilhørighet og verdier.

Mens forskningen med rette er blitt sett på som transnasjonal, har utdanning lenge vært nasjonalstatens anliggende – så også i Europa. Når Europa nå utvikler det de kaller det europeiske utdanningsområdet, er det i visshet om at kulturarv og historie er viktig. Språk er identifisert som en nøkkel. Men der EU har en ambisiøs politikk for flerspråklighet og fremmedspråkopplæring i hele utdannings- og livsløpet, ser det ut til at Norge nå går mot en situasjon der norsk pluss engelsk er tilstrekkelig. I forslag til den nye Fullføringsreformen svekkes fremmedspråkene ved at de ikke skal være fellesfag. Forslag om å gjøre fremmedspråk til valgfag har jevnlig dukket opp i norsk utdanningspolitikk de siste tiårene. Nå skjer det igjen og vi advarer mot forslaget. Det er uklokt og timingen er dårlig. Det vil medføre utenforskap og svekke Norges tilgang til kultur, historie og marked i våre nære omgivelser i Europa. Dette kan være noe av det mest farefullt kortsiktige vi gjør når vi fremover skal utvikle nye kompetanseområder og nye næringer uten store oljeinntekter. Ikke minst er dette en språkpolitisk revers som vil gjøre Norge kulturelt fattigere.

Av Gro Bjørnerud Mo, Åse Gornitzka, Frode Helland
Publisert 24. apr. 2021 08:58 - Sist endret 24. apr. 2021 09:14
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.