Utviklingsavtaler for mangfold og arbeidsdeling

Kunnskapsdepartementet (KD) legger opp til at utviklingsavtalene skal få en mer sentral plass i styringsdialogen med universiteter og høyskoler. Forlaget til nytt rammeverk som nå er på høring signaliserer at vi i mindre grad skal indikatorstyres, og i større grad målstyres. Det er positivt, og handlingsrommet dette gir må utnyttes.

Departementet har lagt opp til en god prosess for arbeidet med utviklingsavtaler som tilrettelegger for dialog med institusjonene. Det foreslåtte rammeverket tydeliggjør premissene for utviklingsavtalene og gir, etter vårt syn, gode føringer for det videre arbeidet. Vi mener at utviklingsavtalene er et godt verktøy for å fremme utvikling og en mangfoldig UH-sektor. Vi er glad for at det foreslåtte rammeverket er tydelig på at formålet med avtalene er at de nettopp skal bidra til høy kvalitet og en mangfoldig sektor gjennom tydelige institusjonsprofiler og bedre arbeidsdeling i sektoren.

I innspill til styringsmeldingen (2020) ga UiO uttrykk for at styringsverktøyene burde ses i bedre sammenheng, og at styringen burde differensieres mer for å være bedre tilpasset en mangfoldig sektor. Dette mener vi det nye rammeverket bidrar til, og at institusjonene dermed i større grad kan løse sine ulike regionale og nasjonale samfunnsoppdrag og til sammen, og mer effektivt, bidra til at de nasjonale sektormålene nås. I tillegg er det viktig at det legges til rette for at norske institusjoner kan være attraktive og aktive deltagere i det internasjonale kunnskapssystemet.

Norsk forskning og høyere utdanning kjennetegnes av relativt velfungerende systemer bygget på tillit. Vi er glad for at rammeverket for utviklingsavtaler bygger på dette tillitsbaserte systemet. Vi mener det er klokt at institusjonene selv får stor frihet til å formulere mål med tilhørende styringsparametere. Det er også klokt at målene og styringsparameterne uttrykker ambisjon og retning, fremfor spesifikke måltall. Det vil etter vår mening også gi mer ambisiøse utviklingsavtaler. Indikatorer med økonomiske insentiver vil fort bli lite treffsikre, og kan fort trekke ned ambisjonsnivået og evnen til å gjøre gode prioriteringer. Derfor er det svært positivt at det ikke legges opp til økonomiske insentiver på utviklingsavtalene.

Vi understreker i vårt høringssvar viktigheten av langsiktighet i sektormål og utviklingsavtaler for å gi forutsigbarhet. Utviklingsavtaler og Langtidsplanen for forskning og utdanning er viktige elementer i dette, men også en stor basiskomponent i finansieringssystemet representerer langsiktighet og frihet for universiteter og høyskoler til selv å utvikle virksomheten videre og som gir muligheter for tydelige prioriteringer.

Arbeidet med å konkretisere innholdet i en ny utviklingsavtale mellom Universitetet i Oslo og Kunnskapsdepartementet starter nå. Den skal gjelde fra 1.1. 2023 og utvikles i dialog med KD. Vi har til hensikt å forankre denne tydelig i hva vi er som institusjon, et Europeisk ledende forskningsintensivt breddeuniversitet, og i Strategi2030.

Av Svein Stølen
Publisert 21. jan. 2022 13:24 - Sist endret 21. jan. 2022 13:24
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO