Autonomi, frihet og ansvar

Ola Borten Moe skriver i Klassekampen 18 juli at også universitetene må forstå at de er underlagt demokratisk kontroll. Vi kan forsikre statsråden om at vi forstår at vår institusjonelle autonomi er avgrenset. Samtidig er vi både opptatt av hvordan den demokratiske kontrollen utøves og hvordan vårt eget ansvar forvaltes. Ansvaret for akademisk frihet og ansvaret for å møte samfunnets utfordringer. Publisert først i Klassekampen.

Det er ikke uten grunn at universiteters autonomi, eller selvstyre, er et stort tema i hele verden - selv i Europa. European Universities Association overvåker tilstanden i ulike europeiske land og påpeker svakheter og utfordringer. Det handler om å sikre uavhengighet i land hvor den akademiske friheten er begrenset, men og i land hvor universiteter i økende grad sees som redskap for konkrete, kortsiktige og skiftende politiske mål. En indikasjon på utviklingen i Norge får vi når ny Langtidsplan for forskning og høyere utdanning legges frem kommende høst. Det er viktig at norsk forskning sikres langsiktighet og forutsigbarhet og at den frie «ikke-tematiserte» forskningen ikke svekkes.

Den institusjonelle autonomien er nært forbundet med prinsippet om akademisk frihet. Her har både staten og universitetene selv et betydelig ansvar. Forskernes akademiske frihet handler ikke å unndra seg kontroll eller ansvarsfraskrivelse, heller ikke om bekvemlighet for forskeren. Samfunnet trenger fri og uavhengig forskning. Institusjonene må tåle kunnskap og argumenter som ikke er politisk korrekte - og tåle kritikk mot seg selv. Ny kunnskap skal utfordre oss, skape nye muligheter, men også stille spørsmål til den rådende oppfatningen, faglige autoriteter, samfunn og næringsliv. Forskning og kunnskap kan være ubehagelig, nettopp fordi det kan rokke ved oppfatninger det er knyttet sterke interesser og følelser til – i politikken, næringsliv, interessegrupper og trossamfunn. Det følger av dette at ansvaret for vitenskapelig utvikling og kvalitet er lagt til forskersamfunnet og til universitetet som institusjon. I demokratier har derfor den akademiske friheten en betydelig egenverdi; den er en del av vårt verdisett. Derfor er det svært gledelig at akademisk frihet er et betydelig tema i EU-parlamentet i en tid hvor det liberale demokratiet er under press og ikke minst er Christian Ehler, medlem av Europaparlamentet, en tydelig røst. Mister vi universitetene slik vi kjenner dem, svekkes demokratiet.

Med frihet følger selvsagt også ansvar. Mens den viktige Magna Charta Universitatum deklarasjonen fra 1988 løftet fram betydningen av institusjonell autonomi og akademisk frihet, tydeliggjør den reviderte versjonen som Universitetet i Oslo nylig har signert, også universitetenes ansvar. Sånn må det være. Samfunnet står til enhver tid overfor betydelige utfordringer og universitetene må være med å belyse og analysere og bidra med ny kunnskap til samfunnets selvrefleksjon og til forståelse og nye løsninger. Det er et ansvar vi er opptatt av å møte.

Av Svein Stølen, Åse Gornitzka
Publisert 3. aug. 2022 08:31 - Sist endret 3. aug. 2022 08:34
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektorbloggen

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO