Digitalisering av utdanning – før, under og etter pandemien

Digitalisering kommer til å bli stadig viktigere når studieprogrammer skal utvikles, og universitetet må jobbe målrettet på mange områder, mener Bjørn Stensaker og Crina Damşa i et debattinnlegg først publisert i Khrono

I et oppslag i Khrono heter det at universitetene «snur ryggen til digital undervisning». Oppslaget bærer preg av det sort-hvitt bildet som ble skapt av undervisningen under og i etterkant av pandemien der universitetene vekselvis fikk kjeft eller ros fra politikere og andre for å ha for mye/lite digital undervisning. Forskningsstudier om digital undervisning viser blandende erfaringer under pandemien men økt digital kompetanse blant studenter og undervisere i etterkant. Ikke minst forteller mange om åpenbaringer om hvordan digital teknologi kan skape muligheter som ikke var der før. Det som både praksis og forskning har tydelig vist er at digital undervisning kan ta ulike former. Fra helhetlig nettundervisning, med høyt antall deltakere og ingen eller begrenset interaktivitet, til og med bruk av digital teknologi i fysisk seminar eller gruppearbeid, der teknologien støtter dialog og samarbeid. Å snakke om digital undervisning uten å ta hensyn til denne store variasjonen skaper et snevert bilde av fenomenet.

 

Universitetet i Oslo har i oppstarten av semesteret sterkt vektlagt at fysisk tilstedeværelse på campus er viktig for å reetablere et læringsmiljø som kan styrke trivsel, integrering og kollektive læringsprosesser.

Universitetet i Oslo har samtidig en tydelig ambisjon på digitaliseringsfeltet – en ambisjon som er forankret i en masterplan for IT vedtatt for noen år tilbake. Digitaliseringen på utdanningsfeltet startet lenge før pandemien, fikk et løft under pandemien og vil i årene som kommer bli stadig viktigere når vi skal utforme våre studieprogrammer og –organisering. Selv om det er vanskelig å spå om digitalisering siden utviklingen skjer så raskt, ser vi at vi må jobbe målrettet på flere områder.

 

For det første er det behov for en fortsatt kompetanseutvikling på digitaliseringsfeltet. Dette gjelder den typen kompetanse som kan føre til pedagogisk bruk av digitale teknologier og bidrar til skreddersydde undervisnings- og læringsøkter. I våre dager handler spørsmål om digitalisering gjerne om «forelesningsopptak» er tilgjengelig for studentene. Denne formen for digitalisering kan være viktig, men fokuset på forelesningsopptak er snevert og hindrer en bredere tenkning omkring hvordan vi kan jobbe med pedagogiske design der fysiske og digitale elementer inngår i en helhet. Slike pedagogiske design har betydelig potensial til å gi teknologiene en passende plass – og kan bidra til å åpne opp for pedagogiske muligheter.

 

Men slike pedagogiske design er krevende å utvikle. Det er behov for gi støtte til ansatte og utdanningsledere på dette feltet. Universitetet i Oslo har bevilget ekstra midler til etablering av fakultetsvise støttesentre som kan bistår i denne prosessen, og universitetets læringssenter – LINK – vil også spille en sentral rolle her. Disse sentrene tilbyr både læringsressurser og støtte i gjennomføring av digital undervisning og utvikling av digital pedagogisk kompetanse blant ansatte og studenter.

 

For det andre vil digitaliseringen fortsatt påvirke fagene og disiplinene på måter som vi ennå ikke helt overskuer. Digitalisering medfører andre og nye måter å jobbe på innenfor de ulike fag, disipliner og profesjoner. Utdanningsfeltet tjener ikke på å utsette å ta hensyn til en realitet som er blitt hverdag i mange sektorer i samfunnet. Å tilby utdanning som utnytter disse mulighetene betyr at vi hjelper våre studenter til å bli kompetente og kompetitive i et arbeidsmarked som blir stadig mer preget av digitale teknologier. Ved Universitetet i Oslo har vi i flere år hatt en satsing på «Computing in all education» som nettopp handler om hvordan digitalisering også kan endre på både undervisning, men også studentenes læring. I alle våre Sentre for Fremragende Utdanning (SFU) er også dette en viktig dimensjon der man eksperimenterer med hvordan digitalisering muliggjør nye praksiskoplinger og nye former for ferdighetsutvikling hos studentene.

 

For det tredje gir digitaliseringen oss nye muligheter for å gjøre analyser av studenters læring på måter som ikke har vært tilgjengelig tidligere. Dette handler om å utnytte ulike data som kan gi oss nye innblikk i læringsprosessen – til hjelp for både den enkelte underviser og enkelte student. Slike læringsanalyser har et stort potensial, men er også krevende å håndtere når det gjelder personsikkerhet og personvern.

Ved Universitetet i Oslo har en arbeidsgruppe ledet av professor Malcolm Langford utarbeidet en rapport som vi håper etter hvert kan gi oss en juridisk grunnmur for å håndtere de mange GDPR-utfordringene på dette feltet. I mellomtiden bygger vi opp kunnskap om læringsanalyse gjennom utdanningsforskning og FoU prosjekter på Utdanningsvitenskapelig fakultet, Institutt for informatikk og HULAR – vår støttestruktur for forskere og ansatte ved UiO som ønsker å gjøre datadrevet forskning på læring og læringsprosesser.

Parallelt med nevnte områder så handler digitaliseringen også mye om å forvalte det vi allerede har, og videreutvikle det på gode måter. Læringsplattformer kan utnyttes bedre, digital eksamen og vurderingspraksiser likeså. Å dra studentene tett inn i dette arbeidet vil være viktig for å styrke brukeropplevelser og den idekraft som studentene representerer. Studentene er i mange av våre satsinger med på å utvikle digitale læringsressurser, veilede andre studenter i bruk av digital teknologi, og bidra til utforming av digitale, studentsentrerte undervisningsopplegg. Digitaliseringen snur vi ikke ryggen til – tvert imot innebærer digitalisering store muligheter for undervisning og læring!

 

Bjørn Stensaker  er viserektor for utdanning, Universitetet i Oslo

Crina Damsa  er leder av UiOs Fagråd for IT i utdanning, visedekan for innovasjon og digitalisering, Universitetet i Oslo

 

Av Bjørn Stensaker, Crina Damşa
Publisert 19. sep. 2022 16:31 - Sist endret 19. sep. 2022 16:31
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektorbloggen

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO