Feirer fremragende forskning

Ni nye sentere for fremragende forskning (SFFer) ble kunngjort i fredag. Det skal hele forsknings-Norge glede seg stort over. 

Bildet kan inneholde: smil, hilsen, slips, frakk, håndtrykk.

GRATULERES: Karl Johan Malmberg ved Radiumshospitalet (t.v.) skal sammen med Johanna Olweus lede et senter for fremragende forskning i immunterapi. Her gratuleres han av Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet, forsknings- og høyre utdanningsminister Ola Borten Moe og viserektor Per Morten Sandset ved UiO. 

Foto: Ola Gamst Sæther / Uniforum, UiO.

Kvalitetskriteriene som er brukt gir banebrytende nysgjerrighetsdrevet forskning på problemfelt landets fremste forskningsmiljøer selv har definert som de mest sentrale vitenskapelige spørsmål. Dette er den femte runden med SFF-tildelinger. De nye SFFene sikrer spisset, fremragende forskning som til sammen dekker et bredt spekter – hjernen og algoritmer i hjernebarken, planetene og hva som gjør dem beboelige; karbon under isen; ulikhetsskapende prosesser i utdanning; rettferdig tilgang til helsetjenester, helse i de aller tidligste faser av livet, digitale fortellinger som former vår forståelse av verden, og maskinlæring og immunterapi. Innenfor disse områdene kan vi forvente at de nye sentrene vil flytte forskningsfronten de kommende tiåret.

SFF-ordningen har vært en enorm suksess for Norge og har vist seg som et veiskille i norsk forskning. Viktigst, ifølge den internasjonale ekspertkomiteen som evaluerte ordningen i 2020, er den positive effekten på institusjonenes evne til å produsere pålitelige og robuste forskningsresultater av høyeste kvalitet for å møte sentrale vitenskapelige og samfunnsmessige utfordringer. Sentrene for fremragende forskning har, ifølge komiteen, resultert i imponerende internasjonal forskning på høyeste nivå. De har vært bemerkelsesverdig vellykkede for å trekke de prestisjetunge europeiske ERC-bevilgningene til Norge - et tydelig tegn på fremragende forskning. Sentrene har også hatt viktige effekter på miljøene rundt det enkelte senter. 

Norsk forskning har i betydelig grad hevet seg de seneste årene. SFF-ordningen har vært sentral. Bak disse nye SFFene ligger det allerede et enormt arbeid som utlysningen av SFF genererer – mye skal til for å nå helt opp i denne sylskarpe kvalitetskonkurransen. Vi ser hva norske forskningsmiljøer kan få til når det legges til rette for det gjennom ordninger som organisatorisk og finansielt hegner om den fremragende forskningen. Vår felles og økte evne til å prioritere og tørre å satse på kvalitet har gitt store virkninger. Gårsdagen var en gledens dag. De ni nye sentrene for fremragende forskning vil sette spor etter seg nasjonalt og internasjonalt i årene som kommer.

Av Åse Gornitzka, Svein Stølen
Publisert 25. sep. 2022 20:35 - Sist endret 25. sep. 2022 21:14
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektorbloggen

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO