English version of this page

Jahreprisutdelingen 2022

Jahreprisene fra 2022 går til forskere og forskningsfelt innen basal kreftforsking, forskning på stoffskifteforandringer ved kreft og diabetes, og behandling av hjertestans. Hovedprisen går svært fortjent til vår professor Harald Stenmark. 

English version (for employees)

Bildet kan inneholde: panne, briller, smil, synsomsorg, erme.
Dekan Ivar Prydz Gladhaug. Foto: Øystein Horgmo, UiO

Velkommen til årets Jahreprisutdeling og prisforelesninger

Jahre-prisen er en tradisjonsrik pris, en av de største og mest prestisjetunge medisinprisene i Norden. Jahre-forelesningene som holdes av prisvinnerne i forkant av utdeling, er en gylden anledning for faglig interesserte til å høre de beste av de beste snakke om sitt fag. I år ble forelesningene i professorboligen fulltegnet på rekordtid. 

Jahreprisene fra 2022 går til forskere og forskningsfelt innen basal kreftforskning, forskning på stoffskifteforandringer ved kreft og diabetes, og behandling av hjertestans. 

Jeg vil anbefale studenter og interesserte forskere å få med seg prisutdelingen 3. november  som fortsatt har ledige plasser. Det er en stor begivenhet som det er en opplevelse å delta på.

Ludvig Sollid har ledet komiteens arbeide med å finne frem til årets prisvinnere. Anne Simonsen er fungerende leder i høst. De andre medlemmene av komiteen kommer fra hvert av de andre nordiske landene. Fakultetet takker  komiteen som på vanlig måte har gjort et solid og gjennomtenkt bedømmelsesarbeid.

Årets prisvinnere

Bildet kan inneholde: person, panne, hode, hake, smil.
Harald Stenmark, Lars Wiuff Andersen og Lykke Sylow er årets prisvinnere. Foto: UiO

Hovedprisen går til Harald Stenmark

Anders Jahres store medisinske pris på 1 million kroner tildeles professor Harald Stenmark fra Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, som får prisen for sine banebrytende studier av prosesser i cellemembraner, og hvordan feilregulering av slike prosesser påvirker utvikling av kreft.

Når man prøver å forstå de cellulære prosessene som gradvis transformerer normale celler til kreftceller, har mest fokus vært rettet mot endringer i DNA og signalveier som kontrollerer celleproliferasjon og overlevelse.

I Stenmarks Lab har de forsket på hvordan endringer i cellens membransystemer kan være med på å forårsake utvikling av kreft. De har blant annet avslørt hvordan endringer i cellens membraner kan bidra til DNA-skader og økt invasjonsevne. De har også funnet ut at noen av proteinene som regulerer cellulære membraner kan være lovende angrepspunkter for målrettet kreftbehandling.

De dynamiske omorganiseringene av cellulære membraner kontrollerer derfor prosesser som forhindrer normale celler i å bli transformert til kreftceller, og slik dysregulering av cellulær membrandynamikk er faktisk ofte involvert i kreftprogresjon. Stenmark og hans medarbeidere har undersøkt den molekylære biologien til membrandynamikk som kontrollerer genomintegritet, signaloverføring, næringsopptak, metabolisme, overlevelse og invasjon, med spesiell vekt på fosforylerte membranlipider. Dette har ført til oppdagelsen av nye molekyler som enten hemmer eller akselererer kreftprogresjon.

Harald Stenmark leder vårt Senter for fremragende forskning, CanCell – Senter for kreftcelle-reprogrammering. 

Sylow og Andersen deler prisen for yngre forskere

Anders Jahres pris til yngre forskere på kr 400.000 deles i år mellom lektor Lykke Sylow fra Institutt for Idrett og ernæring ved Københavns Universitet og lektor Lars Wiuff Andersen fra Institutt for klinisk medisin ved Aarhus Universitet.

Lektor Lykke Sylow får prisen for sine fremragende studier av molekylære metabolske årsaker for tap av muskelmasse ved kreft og type 2 diabetes. Sylow har studert hvordan insulin og trening regulerer muskelmasses og omsetningen av sukker i kroppen. Den molekylære innsikten fra hennes forskning har blant annet gitt bedre forståelse av sammenhengen mellom manglende følsomhet for insulin og tap av muskelmasse.

I sin forskning fokuserer Sylow på å klargjøre de molekylære årsakene til muskeltap og tilhørende metabolske dysfunksjoner. Hun og hennes kollegaer prøver å identifisere mekanismer på molekylært nivå som kontrollerer muskelmasse, funksjon og metabolisme. Deres mest sentrale bidrag til feltet er funnet av en ny signalvei, via Rho GTPase som kontrollerer insulinfølsomheten i skjelettmuskulaturen hos pasienter med type 2 diabetes.

Ved studier av muskeltap og insulinresistens som sentrale trekk ved kreft, aldring og diabetes, avdekkes trekk av patologien ved disse tilstandene på molekylært nivå. Det var et gjennombrudd da Sylow var med på å påvise at kreft gir endringer i fjerntliggende vev, for eksempel skjelettmuskulatur. Faktisk kan kreft gjøre muskelen insulinresistent og føre til muskeltap. Dette reduserer livskvalitet og overlevelse.

Siden trening har så mange gunstige effekter for helsen vår, fokuserer hun også på hvordan muskeltap og metabolske abnormiteter kan forbedres eller til og med reverseres ved trening.

Lektor Lars Wiuff Andersen får prisen for sine fremragende studier rundt behandling av hjertestans. Han har sammen med sine kolleger bidratt med grunnleggende ny kunnskap på dette feltet og hans funn har blant annet ført til at anbefaling for akuttbehandlingen ved hjertestans er blitt endret.

Hjertestans rammer millioner av mennesker hvert år. Til tross for forbedringer i resultatene de siste 20 årene, er resultatene fortsatt dystre. Bare 15-30 % av de som får hjertestans er i live 30 dager senere. Målsetningen for Andersens forskergruppe er å forbedre disse tallene. Andersen tar sikte på å oppnå dette gjennom klinisk forskning som spenner over hele rekken fra observasjonsstudier og syntese av eksisterende litteratur, til store randomiserte multisenter studier. Andersen og hans medarbeidere har fokus på alle aspekter av sykdomsforløpet, fra øyeblikkelig hjelp gitt av tilstedeværende, legemidler gitt av klinikere under hjertestansen, og mer avanserte behandlinger under og etter hjertestansen.

Spennvidden i moderne medisinsk forskning

Årets priser viser noe av spennvidden i moderne medisinsk forskning, fra typisk basalforskning til translasjonsforskning og klinisk anvendt forskning. På hvert sitt felt viser årets tildeling at Anders Jahres medisinske priser hedrer fremragende forskere i sentrale medisinske forskningsfelt.


 

Av Ivar Prydz Gladhaug; dekan ved Det medisinske fakultet
Publisert 31. okt. 2022 14:02 - Sist endret 31. okt. 2022 17:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektorbloggen

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO