Vi heiser Pride-flagget!

I dag heiser vi regnbueflagget over universitetets Aula. For 50 år siden hadde det vært utenkelig.

Bildet kan inneholde: himmel, dagtid, flagg, sky, de forente staters flagg.

Pride-flagget vaier over UiOs bygninger. Foto: Anders Lien/UiO

I juni for 50 år siden var akkurat sex mellom menn blitt avkriminalisert, og regnbueflagget eksisterte ikke (det ble skapt i 1978 som et flagg for San Fransiscos årlige Pride parade).  Mye har skjedd siden opphevelsen av § 213 i 1972. Homofili var belagt med straff fra vår eldste skrevne rett. Forbudene mot sex mellom menn (eller personer av samme kjønn) ble videreført gjennom ulik lovgivning frem til opphevelsen av § 213 for 50 år siden.

Når straffeloven av 1902 ble vedtatt var det en diskusjon om forbudet skulle videreføres. Selv om det var sterke stemmer for å ikke ha et slikt forbud, var de som ønsket videreføring i flertall og det ble vedtatt en bestemmelse i § 213 som forbød sex mellom menn. Det var noe diskusjon om bestemmelsen på 1950-tallet, men først på midten av 1960-tallet trappet DNF 48 (som var de homofile og lesbiskes organisasjon) opp arbeidet mot § 213 blant annet gjennom møter med politikere på Stortinget.  I 1970 utga DNF 48 debattboken § 213 — Onde eller nødvendighet?. Boken inneholdt bidrag fra en rekke fagfolk innen jus, medisin og teologi. Boken ble sendt rundt til politikere, jurister, psykiatere, fagorganisasjoner, media osv. Den ble også lagt i posthyllene til alle stortingspolitikerne, og den var en direkte foranledning til at Arne Kielland (Ap, senere SV) fremmet en interpellasjon på Stortinget om spørsmålet.

Det var fremdeles mange som var imot å oppheve § 213, og det var usikkerhet om et forslag om å fjerne bestemmelsen ville få flertall. De som kjempet for å fjerne § 213, fikk imidlertid god hjelp av EF—saken. Våren 1971 gikk den borgerlige regjeringen Borten av, og det ble dannet en ny Arbeiderpartiregjering. Den nye justisministeren Berrefjord var positiv til å fjerne § 213. Den 2. juni 1971 ble interpellasjonen tatt opp i Stortinget. Selv om flere fremdeles var negative til en fjerning av § 213, var de fleste som tok ordet i interpellasjonsdebatten enige om at sex mellom samtykkende voksne menn var en privatsak, og at § 213 var diskriminerende.

I oktober 1971 fremmet regjeringen Ot.prp. nr. 5 (1971—72). Proposisjonen inneholdt blant annet forslag om å fjerne straffelovens § 213.  Våren 1972 stemte først Odelstinget og så Lagtinget for å oppheve § 213, og endelig den 14. april 1972 sanksjonerte kongen loven som opphevet § 213.

Senere har en rekke lovendringer ført til å lesbiske og homofile har (nesten) den samme rettsstillingen som heterofile. Blant annet fikk homofile og lesbiske et særlig strafferettslig vern mot diskriminering bare 9 år etter opphevelsen av §213 (gjennom straffeloven av 1902 §§ 135a og 349a). Senere har en rekke rettigheter kommet til, men ingen av dem uten politisk kamp. Selv om den rettslige likestillingen er kommet nesten i mål er det fremdeles mange som opplever utenforskap og mangel på inkludering.

Ved UiO arbeider vi for mangfold og inkludering på mange ulike vis. Det å heise Pride flagget over Aulaen er et fysisk uttrykk for dette. UiO er for alle!

Les også: Bli med i Pride-paraden sammen med Universitetet i Oslo

 

Av Dekan ved Det juridiske fakultet Ragnhild Hennum
Publisert 17. juni 2022 07:15
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO