Kulturhistorisk museum forvalter viktig kulturarv fra India

Vårt kulturhistoriske museum forvalter Osebergskipet, Gokstadskipet, sleder, vogner og diverse andre gjenstander fra vikingtid. Dette er godt kjent. Men museet har også kulturarv fra andre himmelstrøk i sine magasiner. Hvordan skal denne kulturarven forvaltes og formidles på en demokratisk måte?  Digitale verktøy står sentralt.

 

Kulturhistorisk museum arrangerer 3-5 november et internasjonalt symposium i anledning av at det er 150 år siden Paul Olaf Bodding ble født.

Hvem var Paul Olaf Bodding?

Mellom 1901 og 1935 fikk Etnografisk museum  (nå en del av UiOs Kulturhistoriske museum) donert verdens største samling av forhistoriske og etnografiske gjenstander fra urbefolkningen Santal i India av misjonæren Paul Olaf Bodding. Bodding er kanskje ikke på folkemunne i dag, men han var en sjelden begavet vitenskapsmann. Det er grunn til å markere ham og den samlingen han skapte. Symposiet, som er fulltegnet, vil bidra til dette. Fremstående forskere fra India og Bangladesh er invitert.

Paul Olaf Bodding ble født på Gjøvik som sønn av bokhandler Edvard Olsen. Paul Olaf forlovet seg hjemme på Gjøvik, giftet seg i India med forloveden, men ble enkemann allerede etter fire måneder. Noen år senere inngikk han ekteskap med Ingeborg, datter av en misjonær på samme sted. Bare et par år etter bryllupet forsvant Ingeborg med en inder. Da Bodding etter 20 år som overbevist enkemann giftet seg for tredje gang med den danske legen Christine Larsen, viste det seg imidlertid at Ingeborg levde i beste velgående i en liten indisk landsby. Dette falt ikke i god jord hos Santalmisjonen.

Usedvanlig forsker

Bodding var omstridt som misjonær, men suveren som forsker. Hans innsamling av oldsaker og etnografika, nedskrivning av santalenes eventyr og legender, det systematiske arbeidet med santalens grammatikk og etablering av et latinsk alfabet, burde satt ham i klasse med internasjonalt anerkjente forskere. Etnografisk museum (i dag en del av Kulturhistorisk museum) har over 3000 gjenstander fra santal-folket. Boddings ordbok ble utgitt i fem bind.

Etisk samarbeid

Kulturhistorisk museum er tilsluttet The International Council of Museums, og har derved undertegnet museenes etiske kodeks. Dette innebærer at «Museer skal arbeide for å dele kunnskap, dokumentasjon og samlinger med museer og kulturorganisasjoner i opprinnelsesland og opprinnelsessamfunn.»

Kulturhistorisk museum vil bringe Paul Olaf Bodding frem i lyset og samtidig arbeide for å etablere et samarbeid med santaler i India, Nepal og Bangladesh omkring framtidig samlingsforvaltning. Museet har nettopp digitalisert og publisert store deler av Boddings samlinger og tar nå initiativ til samarbeid om kuratering, utstillinger og forskning på disse gjenstandene. Digitalisering er et unikt verktøy for å avmaterialisere og demokratisere formidlingen av viktig kulturarv. Her har Kulturhistorisk museum og andre norske museer et viktig ansvar og en viktig oppgave. Bodding-symposiet gir en enestående mulighet til å starte utviklingen av en forvaltningsplattform for virtuell repatriering.

Arrangører er Kulturhistorisk museum og Universitetet I Tromsø, i samarbeid med Nasjonalbiblioteket og lokalmuseet Bishnubati.

Symposiet har økonomisk støtte fra:

Fritt Ord

Hjelpe- og Opplysningsfondet

Normisjon

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Den norske ambassaden i Dhaka, Bangladesh

 

Her finner du mer informasjon om symposiet.

 

Publisert 1. nov. 2015 16:40 - Sist endret 5. juli 2016 14:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere