Livsvitenskap og det grønne skiftet

Arbeidsledigheten i Norge øker, og med dette øker jakten på nye og grønne arbeidsplasser. I det avisenes kommentatorer spår at de norske og amerikanske arbeidsledighetskurver snart vil krysse hverandre, kommer regjeringen ut med sin handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien.

Handlingsplanen for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien understreker hvor viktig det er å skape nye og kunnskapsbaserte næringer og slår fast at forskning og kunnskap er viktige virkemidler for å nå målet om en bærekraftig verden i 2030.

Det er vanskelig å være uenig i dette. Framskrivninger fra OECD er entydige: Bio-økonomien vil bidra sterkt til den omstillingen som må skje i Norge og i andre europeiske land. Livsvitenskap er en sentral del av bio-økonomien, i henhold til OECDs definisjoner.  Vår satsing på livsvitenskap blir stadig viktigere, også i et næringslivsperspektiv.  Kanskje ikke tilfeldig at planskissen for vårt livsvitenskapsbygg kommer i helfigur på handlingsplanens side 21?

Handlingsplanen skriver om Norges sterke næringsklynger innen helse- og omsorgssektoren og nevner OsloMedtech og Oslo Cancer Cluster som eksempler. Visjonen om en tett samhandling mellom akademia, næringsliv, grundere og risikokapital må ligge til grunn for den videre satsingen på forskning og helse i hele Osloregionen. Visjonen må trekkes inn i planleggingen av nytt bygg for livsvitenskap farmasi og kjemi i Gaustadbekkdalen og i planene for nytt universitetssykehus. Muligheten er nå til stede for å skape en innovativ næringsklynge som kan bidra til nødvendig omstilling av norsk økonomi.

Handlingsplanen for HelseOmsorg21 spiller inn i et forskningslandskap som er i stor endring. Innovasjon er en stadig viktigere del av universitetenes samfunnsoppdrag, og forskerne forventer å kunne ta sine idéer inn i et innovasjonsløp. Flere internasjonale bedrifter banker nå på dørene hos universitetene og høyskolene for å hente nye idéer og ny kompetanse. Siloene brytes ned. Som beskrevet i vår BioVerdi-rapport: Vi er i ferd med å få et økosystem der forskning, innovasjon, næringsliv og kapital spiller sammen på en helt annen måte enn før.  

Til UiOs kommersialiseringsselskap Inven2 har det hittil i år blitt meldt inn over 400 ideer og hentet inn mer enn 650 millioner kroner i privat kapital til bedrifter som skaper medisiner, nye produkter og arbeidsplasser. Hele 70 prosent av alle patentene som tas ut gjennom Inven2, er innenfor livsvitenskap. Vi har et godt utgangspunkt, men har langt igjen til den dynamikken vi ser i ledende bioregioner som Boston, San Diego og San Francisco. Om vi utnytter tidsvinduet, kan vi skape en europeisk bioøkonomiregion, slik Norge allerede har gjort innen det marine området. Da er fire faktorer spesielt viktige: Tverrfaglighet, entreprenører, risikokapital og effektive møteplasser.

Kunnskap om liv, aldring og sykdom utvikles gjennom tverrfaglighet - der disipliner møtes.  Fysikeren Erwin Schrödinger – han som lånte navnet til Schrödingers katt – spådde i 1943 at kjemi, fysikk og matematikk ville bli like viktig som biologi og medisin i søken etter kunnskap om liv. Nå er vi der – 70 år etter.  Fagene er vevd sammen til det vi kaller livsvitenskap. Livsvitenskap rommer også senere teknologier som informatikk, bioteknologi samt material- og nanovitenskap. I UiOs planlagte livsvitenskapsbygg skal forskning på liv og sykdom trekke veksler på alle relevante fag, inkludert humanistiske fag og samfunnsfag. Bygget skal være hjem - ikke bare for forskere og studenter, men også for entreprenører og kompetente investorer, slik at nye start-up bedrifter kan utvikles til vekstkraftig, kunnskapsbasert næringsliv. Til dette trenger vi å utvikle nye effektive møteplasser som akselererer entreprenørskap til lønnsomme vekstbedrifter. Vi trenger Visiting entrepreneurs – ikke bare visiting professors.

Lærdommen fra Boston-området – som har verdens mest fremgangsrike næringsklynge innen livsvitenskap – er at fysisk nærhet er viktig. Dette kan virke paradoksalt i vår digitale verden. Men idéer yngler og foredles best der mennesker møtes. Så i planene for Livsvitenskapsbygget og for et nytt Oslo Universitetssykehus må det avsettes arealer for entreprenørskap og klyngeutvikling før tidsvinduet for prosjektene lukkes. 

Og hva kan gjøres fra politisk hold? Dette spørsmålet kommer jeg tilbake til i en senere blogg.

Jeg takker Torger Reve for innspill til denne bloggen.


Et tidsvindu for livsvitenskap (innlegg i dagsavisen 10. desember)

Publisert 7. des. 2015 16:19 - Sist endret 22. juni 2017 10:06

Jeg har med interesse lest flere av rektors blogger i desember som påpeker UiOs og hver enkelt sitt ansvar for å bidra til bærekraftig utvikling og  det grønne skifte. Særlig aktualisert gjennom den ferske Paris-avtalen.

Universitetet har ligget i forkant, og universitetsstyret bestemte (2012) at det skulle opprettes en langsiktig tverrfaglig og tverrfakultær satsing på forskning, utdanning og innovasjon innen energi. 

Det sies på hjemmesiden: "UiO Energi skal gripe fatt i en av verdens mest kompliserte utfordringer: Overgangen til et bærekraftig energisystem og skal styrke og støtte energiforskning, utdanning og innovasjon på tvers av fagdisipliner ved UiO".

Videre: "UiO Energi skal også formidle energiforskningen ved universitetet og synliggjøre hvordan denne kan bidra i samfunnet, næringslivet og andre relevante aktører".

Det hadde vært strålende om  f. eks. UiOs egne bygninger var "cases" i UiOs tverrfaglige og tverrfakultær forskning gjennom et samarbeid mellom UiO-Energi og Eiendomsavdelingen (EA).

Eiendomsavdelingen, som riktignok ikke er en vitenskapelig enhet, etablerte i 2012 et FOU-prosjekt i samarbeid med næringslivet med et innovativt siktemål: "Nye løsninger innen energiforsyning for UiOs eldre bygninger, her Brøggers hus, som case. Resultatet skulle kunne overføres til Tøyen som helhet, Blindern, og eldre bygg i samfunnet for øvrig, og videreutvikles til et industrielt produkt".

De teoretiske resultatene i prosjektet er svært oppløftende. Videreført i Brøggers hus-prosjektet, ville de kunne gjøre Tøyen til et tverrfaglig forbildeprosjekt der energieffektivisering(fysisk), bærekraft-forpliktelser(juridisk) og effekt på samfunnet(politisk og økonomisk) var forsket på og realisert.

Bjørn Cappelen

bjorncap@uio.no - 18. des. 2015 18:01
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere