Oppfølging av Paris-avtale krever nytenkning om byutvikling og transport

Så fikk vi altså en klima-avtale i Paris. 186 land har forpliktet seg til å sette mål for hvor mye de skal kutte i sine utslipp. Spørsmålet er hvordan målene skal nås. En ting er sikkert: En klima-omstilling fordrer nytenkning om byutvikling og transport. Her har vi viktige tema for tverrfaglig forskning.

Gleden var stor da Paris-avtalen ble signert. 

Betydningen av disse temaene aksentueres av den demografiske utviklingen. Ifølge FN bor nå 54 % av verdens befolkning i byer. Det forventes at andelen vil øke til 66 % innen 2050. Verden blir konsentrert om byene. Det samme må klimaforskningen bli.

Det er derfor gledelig at Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS) ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet har fått finansiering for et prosjekt som skal sette søkelyset på noen av de viktigste utfordringene vi møter når vi skal redusere transportomfanget i dagens byregioner. Forskere har for lenge siden påpekt at byspredning og suburbanisering bidrar sterkt til økt transportomfang og bilbruk per innbygger. Fortetting rundt knutepunkter i kollektivtransportsystemet og utviklingen av "mikrobyer" er utpekt som strategier for å gjøre noe med dette problemet.

Prosjektet er finansiert av ENERGIX-programmet i Forskningsrådet. UiO er eier av prosjektet og samarbeider med Transportøkonomisk institutt (TØI) og Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). Partnernettverket inkluderer Oslo kommune, SmartCity Bærum/Bærum kommune, Ski kommune, Skedsmo kommune og Akershus fylkeskommune. Accenture er også brukerpartner. I tillegg er det planer for å involvere andre offentlige og private interessenter.

Prosjektet har den talende tittelen Smart Mobility Suburbs. Relevansen for vår hjemlige region er åpenbar. Det er liten kunnskap om hvordan "mikrobyer", som Asker, Lillestrøm og Ski, fungerer med tanke på transportreduksjon. Prosjektet vil undersøke mulighetene for å endre folks reisepraksiser i slike suburbane sentra og vil identifisere styringsutfordringer knyttet til denne typen byregional utvikling.  

Det er vanskelig å tenke seg politikkområder som er så avhengig av ny og tverrfaglig forskning som akkurat dette. Klimautfordringene krever kunnskap om både styring og praksis innen reise og transport.  Vi må simpelthen bli smartere som by og region. Som det heter i prosjektbeskrivelsen: “A societal transition towards low energy mobility is a – if not the most – crucial component in the mitigation of climate change, and the vitalisation of metropolitan regions.”

Å engasjere seg i forskning på byutvikling er helt i tråd med de ambisjonene som ligger bak etableringen av UiO:Energi -  UiOs tverrfaglige satsing på energi- og klimaforskning.

Publisert 14. des. 2015 16:00 - Sist endret 8. juli 2016 11:23

Jeg har med interesse lest flere av rektors blogger i desember som påpeker UiOs og hver enkelt sitt ansvar for å bidra til bærekraftig utvikling og  det grønne skifte. Særlig aktualisert gjennom den ferske Paris-avtalen.

Universitetet har ligget i forkant, og universitetsstyret bestemte (2012) at det skulle opprettes en langsiktig tverrfaglig og tverrfakultær satsing på forskning, utdanning og innovasjon innen energi. 

Det sies på hjemmesiden: "UiO Energi skal gripe fatt i en av verdens mest kompliserte utfordringer: Overgangen til et bærekraftig energisystem og skal styrke og støtte energiforskning, utdanning og innovasjon på tvers av fagdisipliner ved UiO".

Videre: "UiO Energi skal også formidle energiforskningen ved universitetet og synliggjøre hvordan denne kan bidra i samfunnet, næringslivet og andre relevante aktører".

Det hadde vært strålende om  f. eks. UiOs egne bygninger var "cases" i UiOs tverrfaglige og tverrfakultær forskning gjennom et samarbeid mellom UiO-Energi og Eiendomsavdelingen (EA).

Eiendomsavdelingen, som riktignok ikke er en vitenskapelig enhet, etablerte i 2012 et FOU-prosjekt i samarbeid med næringslivet med et innovativt siktemål: "Nye løsninger innen energiforsyning for UiOs eldre bygninger, her Brøggers hus, som case. Resultatet skulle kunne overføres til Tøyen som helhet, Blindern, og eldre bygg i samfunnet for øvrig, og videreutvikles til et industrielt produkt".

De teoretiske resultatene i prosjektet er svært oppløftende. Videreført i Brøggers hus-prosjektet, ville de kunne gjøre Tøyen til et tverrfaglig forbildeprosjekt der energieffektivisering(fysisk), bærekraft-forpliktelser(juridisk) og effekt på samfunnet(politisk og økonomisk) var forsket på og realisert.

bjorncap@uio.no - 21. des. 2015 21:27

Jeg har med interesse lest rektor ved UiO sin nyttårs blogg. Det er ikke vanskelig å være enig i hans konklusjoner vedrørende behov for nye løsninger innen byutvikling og transport. Siden jeg arbeider i Norges Bondelag, som prosjektleder for klima, fornybar energi og  bioøkonomi,  håper jeg at UiO i dette prosjektet også vil vurdere nedbygging av dyrkbar jord i sin knutepunktstenkning. I femte hovedrapport fra FNs klimapanel er det viet mye oppmerksomhet til nedbygging av jordarealer. Konklusjonen i rapporten er at det må bli slutt på all omdisponering av jord. Dette skyldes kommende klimaendringer som vil svekke produksjonsgrunnlaget globalt i de store jordbruksområdene. I Norge er selvforsyningsgraden nede i skremmende 37,5  %.  En million dekar av den beste jorda er omdisponert etter 1950. Dette kan ikke fortsette og arealdisponeringen fremover må ta hensyn til det.

I sin blogg er rektor også opptatt av byutvikling. I dette bildet er fornuftige fornybare energiløsninger viktig. Særlig de som kan virke positivt for arkitekter som skal utvikle nye by rom. Ved Landbruksskolen på Mære, i Steinkjer kommune, er det utviklet to spennende og fremtidsrettede energiløsninger for henholdsvis veksthus, og Brøggers hus i Oslo, som UIO eier. Varmelager-teknologien gjør det mulig å kjøle og varme opp bygninger uten noen utslipp av klimagasser. Man behøver ikke foreta noen inngrep av betydning i de verneverdige husene, og nye bygg kan ha mye glass, og få spennende arkitektoniske uttrykk.

For det sistnevnte prosjektet er det å håpe at universitetets styre og ledelse vurderer denne pilotene seriøst når beslutningen om ny energiløsning ved Brøggers hus skal vedtas. Utviklerne av disse pilotene er meget dyktige fysikere med bakgrunn fra NTNU/Massachussets Institue of Technology, Cambridge, diplom Institute Aeronautic et Spatial, Frankrike, MBA Monterey Institute of International Studies (MIIS), USA og MSc NTH i ressursgeologi og industriell økonomi.

Jeg har i mange år kunnet samarbeide med disse fremragende forskerne og har lenge vært forundret over motstanden de møter i ulike fora. Særlig i betraktning av det enorme behovet vi har for omstilling til en bærekraftig økonomi. Det er slike innovasjoner som kan gi industriutvikling og arbeidsplasser fremover. Vi begynte for 10 år siden. Heldigvis har Fylkeskommunen i Nord Trøndelag, ENOVA, Innovasjon Norge med flere evnet å tenke langsiktig slik at denne innovasjonen nå kan serveres bygningsindustrien på et sølvfat.

 

Svein Guldal

Øvre Eiker.

svein@webid.uio.no - 3. jan. 2016 16:26
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere