Our kids in Paris

Det er mye vi ennå ikke vet, om de forferdelige terrorhandlingene i Paris og bakgrunnen for disse. Men sikkert er det at terroren rammet blindt og hardt, og både unge og eldre. Mangt tyder på at det var unge mennesker ikke bare blant ofrene, men også blant dem som begikk ugjerningene. Den første av terroristene er nå identifisert og var 29 år gammel.

*Scroll down for english version*

For noen dager siden holdt Robert D. Putnam gjesteforelesning i Aulaen. Han snakket om sin siste bok «Our kids: The American Dream in Crisis». Hans budskap er like enkelt som det er viktig. Et samfunn med stadig større heterogenitet kan bare overleve dersom vi oppfatter alle barn som «våre».  Dessverre går utviklingen i USA motsatt vei. Samfunnet blir mer segregert. Selv om skillet mellom svart og hvit er mindre enn før, er den sosiale lagdelingen blitt tydeligere. Ekteskap inngås innenfor ett og samme sosiale lag og ikke mellom dem. Barn fra arbeiderklasse og mellomklasse inkluderes ikke i de samme sosiale nettverk. Tilgangen til disse nettverkene og til høyere utdannelse blir stadig mer avhengig av pengepung enn av talent. Skillet mellom «våre barn» og «deres barn» blir mer markant. Alt dette ifølge Putnam.

Putnam snakket om USA. Men han kunne utmerket godt ha snakket om Europa. Vi omgir oss ikke med den samme kraftfulle retorikk på denne siden av Atlanteren, men elementer av Den amerikanske drømmen gjenfinner vi her.  Ikke minst drømmen om sosial mobilitet. Nå er det slik at få ting er vanskeligere å måle enn akkurat dette. Man må følge de samme menneskene i 40 år for å finne ut hvordan karriere er knyttet til oppvekst. Men det lover ikke godt at de økonomiske ulikhetene blir stadig større også på det europeiske kontinent og her hjemme. Dette kan bære bud om en økende segregering og en reduksjon i sosial kapital og sosial mobilitet.

Putnam snakker om «sense of connection» - det vi vil kalle tilhørighet, selve motsatsen til segregering. Jeg mener han berører noen av de dypeste årsakene til den polariseringen og terroren som vi ser i dagens Europa: De som ikke finner tilhørighet innenfor vårt velferdssamfunn, kan komme til å finne tilhørighet i de gruppene som vil bekjempe det.

Situasjonen er selvsagt mer kompleks enn dette. Men det som står igjen, er at vi i det langsiktige arbeidet mot ekstremisme og terror må tenke inkludering og tilhørighet. Vi må hegne om lik rett til utdanning, og vi må gjøre det vi kan for at flyktninger som har fått sin utdannelse avbrutt på grunn av krig og konflikt, kan innpasses i relevante studieløp her hjemme. Og selvsagt trengs det mer forskning. Ekstremisme i religiøs eller sekulær form må møtes med vitenskapelig fundert kritikk, kunnskapssanking og mot til å tvinge fram nyanseringer i det offentlige rom. Her har akademikerne en særskilt oppgave: Å holde opp et speil av metodisk skarpsinn og avkjølt, fornuftsbasert innsikt som bidrag til den offentlige debatten. Vi må tviholde på idéen om at kunnskap og rasjonalitet er den viktigste motgiften mot fordommer og fanatisme og at ethvert universitet – ikke minst vårt eget – har en viktig rolle å spille i en tid med politisk og religiøs polarisering.

I helgen satt jeg i et møte her i Oslo sammen med en kjær kollega fra Paris. Han kom noe forsinket, på grunn av det økte sikkerhetsnivået ved de franske flyplassene. Under møtet fikk han beskjed om at en av hans venner var skutt og drept i terrorhandlingene. Etter å ha reflektert over det meningsløse i det hele, sa han med ettertrykk: Jeg håper at barna som kommer på skolen på mandag, blir godt mottatt, uansett hudfarge og religiøs og kulturell tilhørighet.

De er jo alle «Our kids». 

------------------

Mine kondolanser til alle dem som ble rammet av terrorhandlingene: http://www.uio.no/om/aktuelt/rektors-blogg/2015/attentats-%C3%A0-paris.html

UiO i beredskap:

http://www.uio.no/om/aktuelt/aktuelle-saker/2015/paris1411.html

Mitt innlegg i Aftenposten om forskning på ekstremisme:

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvordan-bor-et-nytt-ekstremismesenter-organiseres_-og-hva-kan-forskningen-bidra-med-7893706.html

UiOs akademiske dugnad for flyktninger:

http://www.uio.no/om/samarbeid/akademisk-dugnad/index.html

Franske studenter ved UiO har mottatt epost med informasjon om kontaktpunkter samt at det vil blir en markering mandag kl 14 i Klubben, Georg Sverdrups Hus.

Publisert 15. nov. 2015 17:43 - Sist endret 7. juli 2016 14:09

Her følger min oversettelse til engelsk:

 

Our kids in Paris

There is much we do not know about the horrific terrorist attacks in Paris and the background for these. But we do know that terror has stricken blind and hard, and has hit young and old. Young people were not only among the victims, but also among the perpetrators. One of the terrorists has been identified. He was 29 years of age.

A few days ago I attended Robert D. Putnam’s guest lecture in the University Aula. He talked about his latest book "Our kids: The American Dream in Crisis." His message is as simple as it is important. A society with ever greater heterogeneity can only survive if we perceive all children as "ours". Unfortunately, the trend in the US runs counter to this. Society is becoming more segregated. Although the distinction between blacks and whites becomes less pronounced, the social stratification is on the increase. Marriages are within the same social strata and not between them. Children from working class and middle class are not included in the same social networks. The access to these networks and to higher education becomes increasingly dependent on purse rather than talent. The distinction between "our children" and "their children" becomes more pronounced. All this according to Putnam.  

Putnam spoke of the United States. But he could perfectly well have talked about Europe. Our rhetorics is not the same. But elements of the American Dream can also be found here - not least the dream of social mobility. Few things are more difficult to measure than just this. One must follow the same people for 40 years to find out how careers relate to childhood. But it does not bode well for the future that economic inequality is expanding also on the European continent and in my own country. This may be a harbinger of an increasing segregation and a reduction in social capital and social mobility.

Putnam speaks of "the sense of connection" - the antithesis of segregation. It is my understanding that he touches on some of the deepest causes of the polarization and terrorism that we see in Europe today: Those who do not find a sense of connection and belonging within our welfare society might find a sense of connection to the groups that will undermine it.  

Obviously the situation is more complex than this. But what is clear is that we in our long-term efforts to combat extremism and terrorism must place emphasis on inclusion and belonging. We must defend equal right to education, and we must do what we can to ensure that refugees who have had their education interrupted because of war and conflict, can be accommodated in study programs here in Norway.  Further research is needed. Extremism in religious or secular terms must be met with scientifically based criticism, knowledge gathering and courage to enforce nuances in the public sphere. As academics we must insist that knowledge and rationality are the main antidotes against prejudice and fanaticism and that any university - not least our own - has an important role to play in a time of political and religious polarization.  

This weekend I sat in a meeting here in Oslo together with a dear colleague from Paris. His arrival was delayed due to increased security at French airports. During the meeting he was told that one of his friends was shot and killed in the terrorist attacks. Having reflected on the meaninglessness of it all, he said emphatically: I hope that the children who come to school on Monday, will be well received, regardless of skin color and religious and cultural affiliation.

They are all "Our kids".

Ole Petter Ottersen - 15. nov. 2015 21:44
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere